Investeringsbedrageri kan skje via aksjer eller andre finansielle instrumenter, eiendom, råvarer og verdifulle gjenstander som kunst og antikviteter. Sosial manipulering er en sentral del av bedrageriprosessen og bedragerne spiller gjerne på folks grådighet og ønske om å tjene penger.
Investeringsbedrageri kan skje på flere måter, men som regel blir fornærmet lurt til å betale betydelig mer for et produkt enn hva dets reelle verdi er. Alternativt investerer fornærmet i et ikke eksisterende produkt. Begge deler har vært tilfellet for mange investeringsbedrageri i kryptovaluta og har ofte skjedd via falske handelsplattformer på nett, gjerne kombinert med aggressiv markedsføring i sosiale medier som også misbruker kjente personer for å skaffe legitimitet. De falske handelsplattformene fremstår ved første øyekast seriøse.
Fornærmede kan også motta fiktive kvitteringer og dokumentasjon på investering og gevinst, som igjen brukes for å manipulere fornærmede til å gjøre ytterligere investeringer. Investeringsbedrageri rammer i størst grad menn, mens aldersspennet varierer stort.
Investeringsbedrageri har ofte tre faser:
Salgsfasen er hvor bedragerne tar kontakt og fornærmede investerer.
Tilbakekjøpsfasen oppstår når fornærmet ikke lenger vil investere mer og ønsker å ta ut det de tror de har tjent på investeringen. Her forsøker bedragerne å få fornærmet til å betale "skatt/avgift" for å kunne utbetale gevinst på investeringen.
Redningsfasen er når fornærmet tror alt er tapt og har gitt opp. Da blir de igjen kontaktet av bedragerne som utgir seg for å være et foretak som har spesialisert seg på å få tilbake penger som er tapt via investeringsbedrageri. Denne tjenesten koster selvfølgelig også penger.
Hvis du har tips om mulig investeringsbedrageri kan du formidle dette her
Relevante lenker:
Økokrim advarer mot investeringsbedrageri
Økokrim advarer mot kryptobedrageri