Høringsuttalelser

Saksnummer: 24/1313
Sak: Høring - forslag til gjennomføring av forordning (EU) 2023/1114 om markeder
for kryptoeiendeler (MiCA) og av forordning (EU) 2023/1113 (TFR II) i norsk rett
Levert: 30.05.2024 17:17
Svartype: Med merknader
Jeg svarte som: Annen offentlig etat
Avsender: Økokrim
Kontaktperson: Geir Kjetil Finneide
Kontakt e-post: geir.kjetil.finneide@politiet.no
Kvittering på innsendt svar på Høring - forslag til gjennomføring av forordning (EU) 2023/1114 om markeder for kryptoeiendeler (MiCA) og av forordning (EU) 2023/1113 (TFR II) i norsk rett

Økokrim har enkelte kommentarer til høringsnotatet vedrørende temaene konsekvenser for offentlige myndigheter, beløpsgrense og forsterkede kundetiltak.

Konsekvenser for offentlige myndigheter 

Ressursbelastning grunnet MiCA og TRF II 

MiCA, sammenholdt med TFR II, vil antakelig innebære at flere foretak blir rapporteringspliktige etter hvitvaskingsregelverket. Finanstilsynet har ikke nærmere vurdert om dette vil innebære behov for økte ressurser hos Økokrim, herunder Enheten for Finansiell Etterretning. Økokrim mener at en konsekvens kan være økt ressursbelastning for Enheten for Finansiell Etterretning. Dersom MiCA, sammenholdt med TFR II, innebærer at flere foretak blir underlagt hvitvaskingsregelverket, kan dette gi en økning i rapporter om mistenkelige transaksjoner som behandles av Enheten for Finansiell Etterretning.

I tilknytning til dette ønsker Økokrim å formidle viktigheten av at de rapporteringspliktige, i den grad det er mulig, rapporterer mistenkelige transaksjoner
tidsnært transaksjonstidspunktet det rapporteres om. Effektiv rapportering tilrettelegger for at virkemidler for å stanse verdier og andre tiltak kan gjennomføres tilfredsstillende.

Utenlandske tjenestetilbydere som retter seg mot det norske markedet. 
Flere nordmenn benytter regelmessig utenlandske tjenestetilbydere. Økokrim er kjent med at tjenestetilbydere utenfor EU markedsfører seg overfor nordmenn og EUborgere gjennom ulike kanaler, herunder nettsamfunn/nettforum. Ressurs- og kompetansehevende tiltak for Finanstilsynet bør tilrettelegge for at Finanstilsynet settes i best mulig stand til å følge opp eventuelle uregistrerte tjenestetilbydere som retter seg mot det norske markedet.

Beløpsgrense for transaksjoner
I hvitvaskingsforskriften er det foreslått følgende endring i § 4-1a bokstav b:

"transaksjoner til eller fra kryptoeiendeler eller mellom kryptoeiendeler når verdien
er tilsvarende 8 000 kroner eller mer"

Økokrim er kjent med at overføringer knyttet til terrorfinansiering og kjøp av overgrepsmateriale også gjennomføres med lave beløpsstørrelser. En beløpsgrense på 8 000 kroner kan medføre at slike transaksjoner ikke blir avdekket. Økokrim mener det bør vurderes om beløpsgrensen skal settes lavere eller utgå i sin helhet.

Forsterkede kundetiltak for transaksjoner på personlige kryptokontoer
Forslag til ny § 17a i hvitvaskingsloven lyder slik:
"17a Forsterkede kundetiltak for transaksjoner på personlige kryptokontoer Ved gjennomføring av transaksjoner til eller fra personlige kryptokontoer, skal det
minst gjennomføres ett av følgende forsterkede kundetiltak:

1. Identifisere og verifisere identiteten av avsender, mottaker og deres reelle rettighetshavere.
2. Kreve ytterligere informasjon om midlenes opprinnelse og mottaker av de overførte kryptoeiendelene.
3. Gjennomføre forsterket løpende oppfølging av transaksjonene.
4. Alle andre tiltak for å motvirke og håndtere risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering.
5. Tiltak for å motvirke og håndtere risiko knyttet til oppfølging av økonomiske sanksjoner og sanksjoner tilknyttet finansiering av masseødeleggelsesvåpen,
som følger av regler om gjennomføring av internasjonale sanksjoner."

Økokrim mener at det bør fremkomme tydeligere av ordlyden at rapporteringspliktige ikke her står fritt til å velge tiltak. Økokrim mener at rapporteringspliktige minimum skal gjennomføre tiltak a, og at hvor langt en må gå for å identifisere og verifisere reelle rettighetshavere skal følge en risikobasert tilnærming. De følgende tiltakene kommer eventuelt i tillegg. Fra et hvitvaskingsperspektiv er det også naturlig at det første trinnet i en forsterket
kundekontroll er å undersøke hvem som reelt sett er involvert i transaksjonen. Som Finanstilsynet skriver i høringsnotatet, er det ved transaksjoner til eller fra personlige kryptokontoer en økt hvitvaskingsrisiko nettopp fordi "det ikke er gjennomført kundetiltak overfor eier av kontoen av en annen rapporteringspliktig".

Videre mener Økokrim at sammenhengen mellom tiltak a til c bør komme tydeligere frem av ordlyden.

For tiltak "a. Identifisere og verifisere identiteten av avsender, mottaker og deres reelle rettighetshavere", bør det gis veiledning til hvordan identitet skal verifiseres.

Videre mener Økokrim at det bør vurderes om det kan gis tydeligere krav eller veiledning til hvordan de forsterkede kundetiltakene skal gjennomføres, herunder en utdypning av "alle andre tiltak for å motvirke og håndtere risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering" samt "gjennomføre forsterket løpende oppfølging av transaksjonene".

Økokrim har et særskilt ansvar i politiet når det kommer til forebygging og avdekking av terrorfinansiering siden den norske FIU (Financial Intelligence Unit) er en del av Økokrim gjennom EFE (Enheten for finansiell etterretning).

Etter vår oppfatning kunne NOU 2024: 3 med fordel ha omhandlet terrorfinansiering i større grad. Som det fremgår av Økokrims årsrapport for 2023, er det flere særlige viktige grunner til å ha økt fokus på terrorfinansiering i 2024.

For det første – og av særlig relevans for NOU 2024: 3 – er fokus på terrorfinansiering viktig i et forebyggende perspektiv. Avskjærer man økonomisk støtte til terrorgrupper, kan det også bli vanskeligere for disse gruppene å rekruttere og radikalisere nye medlemmer ettersom finansielle ressurser ofte brukes til slike formål. Dette er særlig viktig i en situasjon hvor den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa blir stadig mer anstrengt, og krig i Ukraina og på Gazastripen øker risikoen for terror i og utenfor Europa. Terrorisme skaper frykt og ustabilitet og kan føre til internasjonale konflikter. Å bekjempe finansiering av terror er derfor også essensielt for å opprettholde global stabilitet.

For det andre involverer terrorfinansiering ofte også hvitvasking av penger og annen økonomisk kriminalitet, noe som kan undergrave det finansielle systemets integritet. Å bekjempe disse aktivitetene hjelper til med å opprettholde et sunt og pålitelig globalt finanssystem. Terrorfinansiering er en kriminell handling som utfordrer rettsstatens prinsipper. Å bekjempe finansiering av terror er en del av kampen mot kriminalitet og bidrar til å opprettholde lov og orden.

Samlet sett er forebygging og bekjempelse av terrorfinansiering avgjørende for å sikre en tryggere, mer rettferdig og stabil verden. Det krever koordinerte anstrengelser på nasjonalt og internasjonalt nivå samt mellom offentlige og private aktører. Økokrim deltar i flere slike fora, også utover hva som fremkommer av NOU'en:

EFE samarbeider tett med PST om bekjempelse av terrorfinansiering, og de to enhetene møtes fysisk ukentlig. Møtene legger til rette for økt samhandling og en felles trusselforståelse.

Offentlig-privat samarbeid – antihvitvasking og terrorfinansiering (OPS AT) ble startet i 2021 for å oppnå bedre koordinering og informasjonsdeling mellom finansnæringen og offentlige myndigheter. Ved å dele informasjon om utviklingstrekk, utfordringer og risikoreduserende tiltak kan rapporteringspliktige finansforetak og myndighetene gjøre en bedre og mer målrettet innsats i kampen mot hvitvasking og terrorfinansiering. OPS AT holder faste møter, arrangerer webinarer og gjennomfører prosjekter, ofte i samarbeid med øvrige deltakere i OPS AT. EFE er aktivt med i OPS AT gjennom deltakelse i styringsgrupper, kjernegrupper, styringsgrupper, arbeidsgrupper og referansegrupper. I 2023 produserte EFE sammen med utvalgte deltakere i OPS AT en rapport om mistenkelige forhold i storbedriftssegmentet knyttet til fiskeri og shipping. Høsten 2023 ble det etablert en referansegruppe med deltakere fra offentlige og private aktører som skal styrke de rapporteringspliktiges evne til å forebygge og avdekke terrorfinansiering gjennom økt kunnskap.

Financial Action Task Force (FATF) er en internasjonal sammenslutning som ble etablert av G7-landene i 1989. FATF har en ledende rolle i det internasjonale arbeidet mot hvitvasking, terrorfinansiering og finansiering av spredning av masseødeleggelsesvåpen. Norge deltar i FATF-samarbeidet med en tverretatlig delegasjon der EFE er fast medlem.

Egmont Group of FIU er en internasjonal sammenslutning som består av 166 FIU-er verden over. EFE er Norges FIU-medlem i Egmont Group. Formålet med samarbeidet er å bekjempe hvitvasking og terrorfinansiering og tilknyttet kriminalitet. Samarbeidet består både i deling av informasjon til det operative analysearbeidet og utvikling av policy og retningslinjer for FIU-ers arbeid. Egmont Group har publisert rapporter om «Abuse of Virtual Assets for Terrorist Financing Purposes», «Illicit Financial Flows from Cyber-enabled Fraud» og «Use of Open Source in FIU’s Operational & Strategic Analysis». EFE har levert innspill til flere av rapportene.

For øvrig viser vi til Meld. St. 15 (2023–2024) Felles verdier – felles ansvar (Styrket innsats for forebygging og bekjempelse av økonomisk kriminalitet). I denne meldingen fremheves arbeid mot terrorfinansiering en rekke steder, og vi anser dette også som relevant for oppfølgingen av NOU 2024: 3 og det videre arbeid med felles innsats mot ekstremisme og bedre vilkår for det forebyggende arbeidet. Vi håper derfor at det i oppfølgingen av NOU 2024: 3 også ses hen til relevant omtale i Meld. St. 15 (2023–2024) og at arbeid mot terrorfinansiering gis fokus som et viktig forebyggende element i kampen mot ekstremisme.
 

Økokrim støtter forslaget om en ny § 8 om taushetsplikt i sanksjonsloven. Begrunnelsen for lovendringen og utformingen av den synes fornuftig og velbegrunnet.

Saksnummer: 23/4785
Sak: Høring av utredning om fremtidig organisering av arbeidet med nasjonale regnskapsstandarder
Levert: 12.01.2024 09:32
Svartype: Med merknader
Jeg svarte som: Annen offentlig etat
Avsender: Økokrim
Kontaktperson: Geir Kjetil Finneide
Kontakt e-post: geir.kjetil.finneide@politiet.no

Kvittering på innsendt svar på Høring av utredning om fremtidig organisering av arbeidet med nasjonale regnskapsstandarder

Innledningsvis bemerkes av arbeidsgruppen etter Økokrims oppfatning har levert en gjennomarbeidet rapport og et  godt grunnlag for vurdering av fremtidig organisering av arbeidet med nasjonale regnskapsstandarder. 

Flere av problemstillingene er ikke nye, og ble blant annet adressert i NOU 2015:10 og NOU 2016:11.

I Økokrims høringsuttalelse til NOU 2015:10 stilte vi oss positive til regnskapslovutvalgets oppfatning om at innholdet i regnskapsstandardene burde være bindende for de regnskapspliktige og at det er behov for adferdsregulering utover hva som fremgikk av forslaget til ny regnskapslov. Jo mindre detaljert ny regnskapslovgivning vil bli, jo større vil behovet være for utfyllende regulering.

Grunnloven § 96 første ledd og EMK artikkel 7 uttrykker prinsippet om at ingen kan straffes uten hjemmel i lov. Lovskravet innebærer at borgerne ikke kan ilegges straffansvar uten at adferden som er kriminalisert er uttrykt i lov eller forskrift gitt med hjemmel i lov.

Lovskravet sikrer en demokratisk behandling og at pliktsubjektene gjøres kjent med lovvedtakene gjennom Norsk Lovtidend. Vi stilte spørsmål ved om den foreslåtte ordningen tilfredsstiller disse kravene på en fullgod måte, jf forslag til § 1-3. I forlengelsen av dette reiste vi også spørsmål vedrørende muligheten for strafferettslig håndheving dersom adferdsregulering i større grad flyttes fra lov og forskrift til regnskapsstandarder, jf også straffeloven §§ 392-394 som kun rammer overtredelser av bestemmelser fastsatt i lov eller forskrift i medhold av lov.

I tråd med det ovennevnte var det Økokrims oppfatning at utarbeidelse av rettslig bindende regnskapsstandarder må skje på en måte som sikrer tilstrekkelig offentlig involvering. Et sentralt spørsmål var om Finansdepartementet skulle kunne instruere om standardenes innhold, og vi ga uttrykk for at det ikke er en heldig løsning de facto å gi kompetansen til å vedta regnskapsregler til private aktører.

Økokrims syn ble fulgt opp i vår høringsuttalelse til NOU 2016:11, hvor vi nevnte innholdet i forenklet IFRS og innholdet i begrenset regnskapsplikt som to områder hvor adferdsreguleringen ikke bør overlates til private aktører.

I arbeidsgruppens utredning som nå er på høring, heter det: "Sett i lys av at standarder uten et eksplisitt hjemmelsgrunnlag har fungert godt, ser arbeidsgruppen ikke behov for at regnskapsstandarder gis et eksplisitt hjemmelsgrunnlag. Arbeidsgruppen vil imidlertid se det som en fordel om Finansdepartementet klargjør

sitt syn på regnskaps- og bokføringsstandarder i lovforarbeider eller liknende, for eksempel ved å slå fast at fastsatte standarder i utgangspunktet representerer god regnskapsskikk, og at det må foreligge tungtveiende grunner for å fravike en standard." Innholdet i ny regnskapslov vil ha betydning for behovet for utfyllende

regulering, og ideelt sett burde regnskapsstandardenes rettslige status og organiseringen av arbeidet med standardene vært vurdert sammen med innholdet i ny regnskapslov. I NOU 2015: 10 ble behovet for rettslig bindende standarder vurdert ut fra forslaget til ny regnskapslov, og dette oppsummeres på s 28 slik: "Hovedprioriteringen om å gjennomføre direktivet i ny lov og i liten grad lovfeste materielle regnskapsregler ut over dette, innebærer at en får en "mager" lov som i større grad enn før avhenger av godt tilpassede regnskapsstandarder. En følge av dette er at den relative betydningen av regnskapsstandarder vil bli større enn under gjeldende lov." Særlig med den risiko som foreligger for at ny regnskapslov blir en lite detaljert rammelov, med behov for utfyllende regulering, er det etter vårt syn nødvendig at innholdet i regnskapsstandardene gjøres bindende for de regnskapspliktige. Det er da ikke tilstrekkelig å gi standardene legitimitet gjennom uttalelser i forarbeider eller lignende.

Når det gjelder spørsmålet om hvem som skal utarbeide standardene, er vårt syn om at rettslig bindende regnskapsregler bør gis av det offentlige og ikke av private aktører, fortsatt gjeldende. Aktører som i dag er representert i Norsk RegnskapsStiftelse, og eventuelle andre, bør imidlertid ha en viktig rolle i utarbeidelsen av innholdet i standardene.

Selv om det på flere områder ikke er direkte sammenlignbart, gjør vi for ordnes skyld oppmerksom på at vårt syn også gjør seg gjeldende på området for god bokføringsskikk.

Fra Økokrims side er det viktig å understreke at lovgiver ved vedtakelsen av straffeloven 2005 økte strafferammen for grov regnskapsovertredelse fra tre til seks år. Bakgrunnen var at regnskapsovertredelser var ansett som et økende problem, jf. NOU 1999:23 side 19. En del av begrunnelsen var også at grove regnskapsovertredelser kan benyttes til å skjule alvorlig økonomisk kriminalitet, jf. Ot.prp.nr.22 (2008-2009) side 350. Også fra Høyesteretts side er det understreket at det av allmennpreventive hensyn er viktig å reagere strengt på regnskapsovertredelser, jf. HR-2022-1260-A, avsnitt 18.

Som nevnt er forutsetningen for at brudd på adferdsnormer skal kunne håndheves i det strafferettslige sporet, at adferdsnormene er gitt i lov eller i forskrift gitt i medhold av lov. Lovskravet stiller dessuten krav til straffebestemmelsenes klarhet og forutberegnelighet. Det er på det rene at det strafferettslige legalitetsprinsipp er blitt skjerpet i løpet av de siste årene.

Etter Økokrims oppfatning er det en risiko for at den strafferettslige håndhevelse av brudd på regnskapslovgivningen vil bli svekket dersom det nærmere innholdet i de fremtidige regnskapsreglene fastsettes av private aktører etter delegasjon. Alle svar må gjennom en manuell godkjenning før de blir synlige på regjeringen.no.

Saksnummer: 23/3574
Sak: Høring om endring i arbeidsmiljøloven - forslag om å heve den øvre rammen for overtredelsesgebyr
Levert: 19.12.2023 10:57
Svartype: Med merknader
Jeg svarte som: Annen offentlig etat
Avsender: Økokrim
Kontaktperson: Geir Kjetil Finneide
Kontakt e-post: geir.kjetil.finneide@politiet.no 

Saksnummer: 23/3782
Sak: Høring – forslag til endringer i advokatloven mv. (overgangsregler mv.) og ny advokatforskrift
Levert: 04.12.2023 14:58
Svartype:
Jeg svarte som: Annen offentlig etat
Avsender: Økokrim
Kontaktperson: Geir Kjetil Finneide
Kontakt e-post: geir.kjetil.finneide@politiet.no

Høringens saksnummer: 23/3308
Høring: Høring - NOU 2023:21 Embetsordningen - i takt med tiden
Levert: 26.10.2023 10:30
Svartype:
Jeg svarte som: Annen offentlig etat
Avsender: Økokrim
Kontaktperson: Geir Kjetil Finneide
Kontakt e-post: geir.kjetil.finneide@politiet.no

 Vi viser til høringsbrev av 28. august 2023 med høringsfrist 31. oktober.

Innledningsvis bemerkes at det på side 45 i utredningen er feil i tabellen under punkt 5.2.3 som angir oversikt over embeter, antall og åremål. Verken sjef eller ass. sjef for Økokrim er tilsatt på åremål med utgangspunkt i politiloven § 19 tredje ledd. Som angitt i utredningens note 8 er både sjef og ass. sjef førstestatsadvokater og utgjør toppledelsen ved et statsadvokatembete uten åremål. Nasjonal påtalekompetanse og politimyndighet fremkommer av påtaleinstruksen §§ 35-2 og 35-3.

Til selve høringen har vi enkelte merknader til konklusjonene knyttet til påtalemyndigheten og anbefalingene om endring av hvem som fortsatt skal utnevnes i embete. I utgangspunktet er det ikke vanskelig å tiltre et formål om å bringe embetsmannsordningen "i takt med tiden" og på generelt grunnlag gi støtte til flere av hensynene som ligger til grunn for utvalgets anbefalinger. Samtidig ligger det viktige samfunnshensyn bak ordningen som angitt i sammendraget; "Embetsmennene kan spille en rolle som voktere av felles institusjoner, rettstaten og folkestyret." I utredningen fremheves og vektlegges hensynet til å opprettholde domstolenes og dommeres uavhengighet. De hensyn som gjelder for domstolens og dommeres uavhengighet er betinget av påtalemyndighetens frihet og uavhengighet. I Norge har vi anklagerprinsippet, dvs. at domstolens virksomhet kun trer i kraft etter beslutning fra påtalemyndigheten. Påtalemyndigheten kan også, etter at saken er innledet ved domstolene frafalle saken uten at domstolen i dag kan gripe inn. Påtalemyndigheten er derfor en helt avgjørende premissleverandør for at domstolene skal kunne opptre uavhengig. De foreslåtte endringene vil etter vårt syn utgjøre en svekkelse av vernet av eneste yrkesgruppen som kan bringe straffesaker inn for domstolen, som har det overordnede ansvar for all etterforskning og som har ansvaret for kvalitetssikring og legalitetskontroll med politiets bruk av straffeprosessuelle tvangsmidler.

Økokrim er kjent med at statsadvokatforeningen i sitt høringssvar fremhever de samme hensyn og avveininger. Vi kan i det vesentlige tiltre foreningens høringssvar.

Samlet er Økokrim kritiske til utvalgets forslag om at ansettelsesformen og stillingsvernet til statsadvokatene endres fra embetsmenn til statsansatte slik det også anbefales for politimestrene og visepolitimestrene. Vi kan ikke se at en slik endring vil bidra til rettsikkerhet og sikre at påtaleavgjørelser fattes etter beste faglige skjønn og uten utilbørlig ytre påvirkning eller press. Det gjelder - som også fremheves i utredningen - både avgjørelser om at det skal iverksettes etterforsking/tas ut tiltale, men ikke minst avgjørelser om at det ikke skal tas ut tiltale.

Vi er også kritiske til forslaget om å innføre 10 års åremål for ledere og førstestatsadvokater uten mulighet for gjenoppnevning.[1] Hensynet til påtalemyndighetens uavhengighet og kontinuitet veier etter vårt syn tyngre enn de hensyn som fremholdes for å innføre en fiksert åremålsordning uten mulighet for gjenoppnevning. Det er også i dette spørsmålet vanskelig å se at det i utøvelsen av disse rollene er andre og mindre vektige hensyn enn de som er fremhevet for domstolen og dommere.

Med hilsen

Inge Svae-Grotli
ass sjef for Økokrim

[1] Vi er tilsvarende kritisk til åremål for statsadvokater med henvisning til at Økokrim vurderer at disse fortsatt bør være embetsholdere.

Vi viser til høringsbrev av 17. april og dagens telefonsamtale.

Innledende

Av høringsbrevet fremkommer det at den vedtatte moderniseringen av innkrevingsområdet har nødvendiggjort omfattende endringer i regelverket for innkreving hos Skatteetaten og alminnelig namsmann. Formålet med lovendringene er å forenkle, samordne og harmonisere regelverket for denne innkrevingen.

I forbindelse med forslag til innføring av ett utleggstrekk er det foreslått at begrensningene i trekkperioden oppheves, se høringsnotatet pkt. 9.4, og at et krav ikke skal foreldes så lenge kravet er omfattet av et bestående utleggstrekk uavhengig av faktiske innbetalinger, se høringsnotatet pkt. 9.17.2. 

Foreldelse av inndragningskrav reguleres i straffeloven, og det gjelder absolutte foreldelsesfrister med unntak for sikkerhet som er stiftet innen fristens utløp, jf. straffeloven § 99. Dagens regler om begrenset trekkperiode medfører at inndragningskrav som er omfattet av utleggstrekk senest foreldes to år etter den absolutte foreldelsesfristen, jf. dekningsloven § 2-7 tredje ledd, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-12. 

Siden de nevnte høringsforslagene vil kunne medføre utilsiktet lengre foreldelsesfrist for inndragningskrav omfattet av utleggstrekk, har departementet foreslått at "utleggstrekk" tas ut av straffeloven § 99 annet ledd. Dette innebærer at inndragningskrav omfattet av utleggstrekk etter forslaget vil foreldes etter den absolutte foreldelsesfristen i straffeloven § 99 første ledd. 

Endring av straffeloven § 99 annet ledd

Departementets forslag til endring av straffeloven § 99 annet ledd vil innebære at inndragningskrav som er omfattet av utleggstrekk vil foreldes to år tidligere enn etter gjeldende rett. 

Forslaget vil medføre at det blir vanskeligere å inndrive inndragningskrav, og Økokrim mener at den foreslåtte lovendringen bør utgå. 

Økokrim viser til at det har vært et økt fokus på inndragning de siste årene, og det er iverksatt flere tiltak for å styrke arbeidet med inndragning av utbytte fra kriminelle handlinger. Vi viser her særlig til Plan for inndragning av utbytte fra kriminelle handlinger oversendt fra Politidirektoratet til Justis- og beredskapsdepartementet i brev 30. september 2021. Planen er utarbeidet med innspill fra Økokrim og er omforent med Riksadvokaten. En lovendring som medfører at inndragningskrav inndrives mindre effektivt enn i dag, vil slik Økokrim ser det ikke være i overensstemmelse med de krav og forventninger som foreligger både fra politisk og faglig hold på inndragningsfeltet. 

Økokrim kan på denne bakgrunn ikke støtte forslaget til endring av straffeloven § 99 annet ledd.

Bør inndragningskrav omfattes av de generelle foreldelsesreglene?

Innledende

Det er de absolutte foreldelsesfristene for inndragningskrav som har nødvendiggjort forslaget til endring av straffeloven § 99 annet ledd slik at de nye reglene om ett utleggstrekk ikke skal få det som fremstår som uønskede konsekvenser for foreldelse av idømt inndragningskrav. Som nevnt mener Økokrim at lovforslaget innebærer mindre effektiv inndragning, og endringsforslaget illustrerer utfordringer med særregler. 

Slik Økokrim ser det er det flere grunner som taler for at det heller bør vurderes om det er grunnlag for fortsatt å ha særlige foreldelsesregler for idømt inndragningskrav. På bakgrunn av forhold omtalt under mener Økokrim det bør utredes om idømt inndragningskrav skal omfattes av den generelle foreldelsesfristen på 3 år i foreldelsesloven § 2, med mulighet for fristforlengelse, istedenfor en absolutt foreldelsesfrist på 10 år. En slik endring vil også i større grad oppfylle formålene bak forslagene som nå er på høring knyttet til modernisering av regelverket for innkreving. 

Utfordringer med dagens regelverk

En dom på inndragning vil ofte være kombinert med en lengre fengselsstraff. Under soning vil inndragning sjelden kunne kreves inn ved utleggstrekk da domfelte ikke mottar lønn eller trygd. Det er også sjelden domfelte erverver (eller disponerer) formue under soning på en måte myndighetene kan spore. På denne bakgrunn vil inndragningskrav kunne være foreldet før eller kort tid etter endt soning og mulighet for oppgjør. Dette innebærer at i alvorlige straffesaker vil inndragningskravet kunne bli illusorisk, og den kriminelle får beholde utbyttet fra straffbare handlinger. Hvis inndragningskravene hadde fulgt de alminnelige foreldelsesreglene vil kravet "levd lenger", og veien ut for de som faktisk trenger det før foreldelsen ville være gjennom ettergivelse og gjeldsordning.

Tidkrevende utenlandsetterforsking kan også føre til at krav foreldes. Både Økokrim og Kripos har sakseksempler der utbytte er skjult i utlandet og det har tatt mer enn 10 år å finne og senere få utlevert utbyttet til Norge. Det fremstår som urimelig at en lovbryter som lykkes med å skjule utbytte skal beskyttes av en absolutt foreldelsesfrist på 10 år. Når inndragning har en absolutt foreldelsesfrist gir det domfelte, i strid med intensjonen bak inndragningsreglene, et insentiv til å forsøke å gjemme bort utbytte av straffbare handlinger, slik at midlene unndras innkreving. 

De særskilte foreldelsesreglene medfører videre at inndragnings- og erstatningskrav som er idømt i samme sak foreldes på ulike tidspunkt, selv om kravene har samme grunnlag. Påtalemyndigheten kan på begjæring fremme erstatningskrav i en straffesak som fornærmede eller skadelidte har mot siktede dersom kravet springer ut av samme handling som saken gjelder, jf. straffeprosessloven § 472, jf. § 3. Et eksempel: En person bedrar flere personer for til sammen 3 millioner kroner, og to personer krever erstatning for til sammen 1 million kroner. Domfelte dømmes til å betale erstatning på 1 million kroner og til å tåle inndragning av 2 millioner kroner, til sammen 3 millioner kroner. Selv om kravene har samme grunnlag, vil de leve videre på forskjellig måter i innkrevingssporet. Etter dagens regelverk vil inndragningskravet følge særregler for foreldelse i straffeloven § 99, mens erstatningskravet følger de ordinære reglene for foreldelse i foreldelsesloven.

Økokrim vil også peke på at særreglene for inndragningskrav ikke harmoniserer med formålet bak lovrevisjonen på innkrevingsområdet. Formålet bak ny innkrevingslov er å forenkle, effektivisere og gjøre innkrevingen av statens krav mer forutsigbar. Særregler medfører økt administrativt arbeid og vanskelig tilgjengelige regler. Vi viser i denne forbindelse også til at departementet på bakgrunn av dagens særregler for inndragningskrav har foreslått å unnta inndragningskrav fra bestemmelsene om ettergivelse i forslag til ny innkrevingslov, se høringsnotat pkt. 10.2.4.3. Ettergivelse av inndragningskrav skal etter forslaget fortsatt vurderes av Justis – og beredskapsdepartementet. Saksforberedelsesprosessen for ettergivelse er svært omfattende, og involverer ressursbruk hos flere offentlige etater. Dersom inndragningskrav omfattes av den generelle foreldelsesfristen vil disse kravene også kunne følger de generelle reglene for ettergivelse, hvor vurdering av hva som er støtende vil kunne få betydning for krav yngre enn 10 år. Et slik regelverk vil forenkle og effektivisere prosessen.   

Oppsummering og forslag

En foreldelse av inndragningskrav etter de generelle reglene vil gjøre at det ikke er behov for særregler ved innføring av ett utleggstrekk, og vil være i tråd med målsetningen om modernisering av hele regelverket i fremtidens innkreving under en lov. Færre særregler vil samtidig bidra til en mer effektiv inndragning.

Vi viser også til at tidligere ble ikke inndragningskrav foreldet, og ved innføringen av foreldelse av inndragningskrav viste forarbeidene i hovedsak til at Justisdepartementet hadde fulgt den praksis å anse et inndragningskrav bortfalt ved foreldelse etter 10 år i samsvar med den da alminnelige fristen i foreldelseslovens § 3, se Ot.prp. nr. 52 (1970-1971). I 1979 ble det vedtatt ny foreldelseslov med alminnelige foreldelsesfrist på 3 år med muligheter for fristforlengelse. 

Økokrim mener det bør utredes om foreldelse av idømt inndragningskrav skal omfattes av de generelle bestemmelsene i foreldelsesloven.

Høringens saksnummer: 22/6868
Høring: Høring - NOU 2022:11 Ditt personvern - vårt felles ansvar.
Personvernkommisjonens rapport
Levert: 01/16/2023 15:00:00
Svartype:
Jeg svarte som: Annen offentlig etat
Avsender: Økokrim
Kontaktperson: Geir Kjetil Finneide
Kontakt e-post: geir.kjetil.finneide@politiet.no

Innledning

Innledningsvis vil Økokrim bemerke at personvernkommisjonens rapport er en god og lesverdig rapport som tar opp viktige avveiningsspørsmål det er behov for å avklare og belyse. Mangel på gode avklaringer og regelverksutvikling gavner verken personvernet eller det samfunnsvernet Økokrim og andre aktører i forvaltningen og justissektoren skal sikre gjennom å bekjempe og forebygge kriminalitet mot samfunnet og enkeltpersoner. Det er behov for flere viktige avklaringer om informasjonsdeling slik kommisjonen blant annet har pekt på i punkt 7.4.2. Samtidig er ensartet og lovlig informasjonsdeling helt nødvendig for å ivareta samfunnsvernet og den enkeltes borgers tillit til at myndighetene er i stand til å bekjempe og forebygge kriminalitet. Oppbyggingen av en god personvernkultur og bevissthet om fare for formålsutvikling må skje i takt med forutsetningen som ligger til grunn for å møte utviklingen i kriminalitetsbildet; effektiv organisering av arbeidet i politiet, og tett samarbeid med andre relevante aktører i samfunnet i oppbygging av etterretning og avdekking, forebygging, metode- og regelverksutvikling, jf. rapportens pkt. 7.3.

I det følgende vil vi kun gi merknader til enkelte punkter i rapporten som vi mener er relevant å trekke frem.

1. Til kapittel 5 Det teknologiske landskapet som påvirker personvernet

I kapittel 5 gjennomgår personvernkommisjonen det teknologiske landskapet som påvirker personvernet. Økokrim ser også at trusselbildet preges av den økte digitaliseringen i både økonomien og i samfunnet generelt. I Nasjonal risikovurdering om Hvitvasking og terrorfinansiering 2022 ( 1) ) er et av funnene som trekkes frem at også kriminalitet utført ved hjelp av digitale verktøy ventes å øke og generere større utbytte fremover, samt at digitalisering i kombinasjon med sosial manipulering ser ut til å være en spesielt stor trussel i dagens kriminalitetsbilde. Denne trusselsituasjonen kan også påvirket personvernet, både direkte og indirekte. Kriminalitetsbekjempelse og forebygging av denne type organisert kriminalitet er derfor viktig for å oppnå en best mulig samfunnsbeskyttelse. For å klare å oppnå best mulig kriminalitetsforebygging er deling av personopplysninger nødvendig og viktig for politi og andre kontrolletater.

2. Til kapittel 6. Personvern i den digitale forvaltningen

2.1 - 6.1.2 Viktigheten av tillitt til offentlig forvaltning

I fjerde avsnitt i dette punktet skriver kommisjonen at: “forvaltningsorganers holdninger til og rutiner for å behandle innbyggeres personopplysninger er med på å påvirke tilliten.” Økokrim ønsker å trekke frem et annet aspekt når det gjelder tillit i samfunnet. Borgerne ønsker og forventer at offentlig forvaltning utfører de oppgaver de er satt til å gjøre. Borgerne forventer også en viss grad av samhandling etatene imellom. Hvis en etat har kjennskap til forhold som vil bidra til at en annen etat kan stanse eller avverge straffbare handlinger så er det en klar forventning til samhandling på tvers. Når offentlige etater i motsatt fall ikke samhandler kan det bidra til lavere tillit. Dette trekkes jevnlig frem i media, f.eks. i artikler om forebygging av arbeidslivskriminalitet og bekjempelse av økonomisk kriminalitet ( 2) ).

2.2 - 6.4.3 Deling av personopplysninger mellom forvaltningsorganer

Kriminalitet går på tvers av inndelingen til forvaltningens etater, det betyr at etatene tidvis må gis anledning til å jobbe tett sammen og gis mulighet til å bistå hverandre for å løse sine samfunnsoppdrag, herunder når kriminalitetsbekjempelse er formålet. De ulike forvaltningsorganene kan her ha ulike, men tilgrensende oppgaver. Økokrim opplever det som svært viktig at det foreligger klar hjemmel til informasjonsdeling med og mellom etater som Skatteetaten, Tolletaten, NAV, Arbeidstilsynet, Miljødirektoratet, Mattilsynet etc. Denne utfordringen er også trukket fram i den nylig avgitte gjennomgangen utført av KMPG ( 3) ) om det tverretatlige samarbeidet for bekjempelse av arbeidslivskriminalitet.

2.3 - 6.5 Personvernkommisjonens anbefalinger oppsummert

Helhetlig tilnærming til personvern i offentlig forvaltning

Et av forslagene til personvernkommisjonen, strekpunkt 4 lyder “I personvernpolitikken bør regjeringen ha særlig oppmerksomhet på personvernkonsekvensene av mer utstrakt deling og viderebehandling av personopplysninger, og hvordan disse skal vurderes opp mot andre viktige hensyn som effektivisering og rettsikkerhet.” Økokrim er enig i at personvernkonsekvenser ved mer utstrakt deling og viderebehandling må vurderes opp mot andre hensyn. Vi mener det er viktig å tilføye at dette også gjelder hensynet til målrettet kriminalitetsbekjempelse.

Deling av personopplysninger mellom forvaltningsorganer

Personvernkommisjonen anbefaler i tredje strekpunkt at regjeringen utreder om en samtykkebasert gjennomføring av “kun-en-gang”-prinsippet. Økokrim viser til at samtykke likevel ikke bør være rettslig grunnlag for deling i kriminalitetsforebyggende arbeid. Vi viser til at samtykke heller ikke kan være rettslig grunnlag når informasjonsdeling gjøres etter GDPR Art. 6 1 c “behandlingen er nødvendig for å oppfylle en rettslig forpliktelse som påhviler den behandlingsansvarlige,” eller e “behandlingen er nødvendig for å utføre en oppgave i allmennhetens interesse eller utføre offentlig myndighet som den behandlingsvarlige er pålagt”. Det følger av Art. 6 tredje ledd at grunnlaget for “behandling som nevnt i nr. 1 bokstav c) eller e) skal fastsettes i a) unionsretten eller b) medlemsstatenes nasjonale rett som den behandlingsansvarlige er underlagt.”

3. Kapittel 7 Personvern i justissektoren

3.1 - 7.2.2 Politiregisterloven

I tredje avsnitt refereres det til at Økokrim har behandlingsansvar for ett register, det riktige er to, hvitvaskingsregisteret og NTAES-registeret, jf. politiregisterforskriften kapittel 52 og 59.

3.2 - 7.3.1 Endringer i kriminalitetsbildet

Kriminalitetsbildet er også endret og blir stadig mer komplekst å etterforske og iretteføre når det gjelder økonomisk kriminaliteta og miljøkriminalitet. I Nasjonal risikovurdering om Hvitvasking og terrorfinansiering 2022 ( 4) ) står det følgende om risiko for digitale bedragerier (nederst på side 17 og øverst på side 18) “I følge Finanstilsynet ble det innrapportert om lag en halv milliard kroner i tap som følge av svindel i 2021. I Sverige estimeres utbytte fra bedrageri å utgjøre over to milliarder svenske kroner årlig, tilsvarende utbyttet fra narkotikaomsetning på gateplan. Bedrageri regnes nå for å være den viktigste driveren til hvitvasking i USA ved at det genereres milliarder av dollar i utbytte årlig. I flere land anses investeringsbedrageri som den raskest voksende kriminalitetsutfordringen. I Norge har omfanget av investeringsbedrageri økt de senere år og det forventes at særlig investeringsbedrageri med kryptovaluta og falske handelsplattformer vil fortsette å øke. Politiet får daglig henvendelser fra personer som har investert, eller fått tilbud om å investere, i verdiløse eller tilnærmet verdiløse prosjekter. Privatpersoner utsettes fremdeles også for kjærlighetsbedrageri.”

Økokrim er enig i at etterforskning og iretteføring av denne type kriminalitet forutsetter tilstrekkelige ressurser, spisskompetanse, effektiv organisering og tett samarbeid med andre relevante aktører i samfunnet, som kommisjonen også skriver. Vi ser det i tillegg som viktig med enkle og forståelige hjemler for informasjonsdeling til politi- og påtalemyndighet slik at ikke regler om personvern står i veien for andre viktige verdier i samfunnet, som blant annet samarbeid knyttet til kriminalitetsbekjempelse i en svært kompleks virkelighet. Når vurderingskriterier i hjemler for informasjonsdeling skal utformes bør de gjøres så enkle som mulig å praktisere slik at de gir minst mulig rom for usikkerhet og ulik praktisering. Hvor informasjonsdeling er lovlig er det viktig at likebehandling og ensartet behandling av ellers like tilfelle over tid blir konsistent og forutsigbar.

1) https://www.okokrim.no/nasjonal-risikovurdering-2022.6567231-549350.html

2) Eksempel: https://www.aftenposten.no/norge/i/ve59Lw/1047-personer-herjet-inorsk- arbeidsliv-myndighetene-hemmeligholder-hvem-de-er

3) https://regjeringen.no/globalassets/departementene/aid/dokumenter/2022/evalueringav-etatssamarbeid-mot-arbeidslivskriminalitet.pdf

4) Op. cit. pkt. 1: https://www.okokrim.no/nasjonal-risikovurdering-2022.6567231- 549350.html

Alle svar må gjennom en manuell godkjenning før de blir synlige på www.regjeringen.no.

Gå direkte til høringen på regjeringen.no

Høring - utredning om foretaksstraff og korrupsjon

Det vises til invitasjon fra Justis- og beredskapsdepartementet til høring om advokat Knut Høiviks utredning "Foretaksstraff og korrupsjon" med høringsfrist 11. januar 2022. Økokrim er innvilget utsatt svarfrist til 1. februar 2022.

Mandatet for høringen er omfattende og gjelder komplekse temaer om foretaksansvarets rekkevidde på alle kriminalitetsområder. Videre gjelder utredningen viktige spørsmål knyttet til korrupsjonsbestemmelsen. Høivik har gjort et formidabelt arbeide med denne utredningen. Man kan likevel stille spørsmål om ikke en slik oppgave burde ha vært lagt til et bredt sammensatt lovutvalg med representanter fra politi, påtalemyndighet, forsvarere mv.

Økokrim har gjort et utvalg av temaer som vil bli kommentert i dette høringssvaret. Hovedpunktene i Økokrims høringssvar oppsummeres innledningsvis.

Foretaksstraff blir behandlet først:

• Aller først i punkt 1.1 knytter vi noen kommentarer til foretaksstraffens mest praktiske anvendelsesområde i dag.
• Under punkt 1.2 kommenterer vi forslaget i utredningens kap 7.5 (side 72 f.) om å lovfeste et skyldkrav ved foretaksstraff. Økokrim er av den oppfatning at et krav om personlig skyld Ikke er nødvendig og heller ikke bør innføres. Det bør uansett ikke kreves mer enn simpel uaktsomhet.
• Under punkt 1.3 kommenterer vi forslaget i utredningens kap. 7.9 (s. 127 ff.) om å Innføre en ny bestemmelse om straff for foretak for passiv medvirkning til lovbrudd i andre foretak. Økokrim støtter dette forslaget.
• Under punkt 1.4 kommenterer vi forslaget i utredningens kap. 8 (s. 157 ff.) om å fjerne kan-skjønnet I strl. § 27. Økokrim støtter dette forslaget.
• Under punkt 1.5 slutter Økokrim seg til forslaget om å fjerne selvinkrimineringsvernet for foretak.
• Under punkt 1.6 kommenterer vi forslaget i utredningens kap. 9 (s. 192 ff.) om en ny bestemmelse (kalt rettsstridsreservasjon) om at foretaksstraff bare kan ilegges hvis foretaket "kunne ha forebygget den straffbare handlingen ved retningslinjer,

Gå direkte til høringen på regjeringen.no

Høringens saksnummer: 22/3066
Høring: Høring - styrking av forbrukeres rett til å betale med kontanter – endringer i finansavtalelovens regler om betalingsoppgjør
Levert: 12/02/2022 12:12:06
Svartype:
Jeg svarte som: Annen offentlig etat
Avsender: Økokrim
Kontaktperson: Geir Kjetil Finneide
Kontakt e-post: geir.kjetil.finneide@politiet.no

Økokrim har vurdert forslagene, særlig i forhold til hvorvidt de foreslåtte endringene i vesentlig grad vil bidra til økt kriminalitet eller svekke kriminalitetsbekjempelsen. Vi har ikke grunnlag for å si at så er tilfellet, siden det i stor grad dreier seg om en presisering av retten til kontantbetaling som allerede eksisterer. Videre er det tungtveiende grunner som tilsier at kontantbetalinger i et visst omfang bør være mulig i de tilfellene det legges opp til, for eksempel for å begrense de økonomiske skadevirkningene av for eksempel sabotasje av elektroniske betalingstjenester.

Vi ser likevel grunn til å kommentere én problemstilling: Det følger av hvitvaskingsloven § 5 at forhandlere av gjenstander ikke kan motta vederlag i kontanter på 40 000 kroner eller mer eller et tilsvarende beløp i utenlandsk valuta (forhandlere av verdifulle gjenstander er som kjent ikke lenger rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven). Retten til å betale med kontanter må etter vårt syn avstemmes mot forbudet i hvitvaskingsloven § 5, siden man ikke i forskrift kan gi forbrukeren en rett til å betale med kontanter i større utstrekning enn selgeren har lov til å ta imot i kontanter etter hvitvaskingsloven.

Vi er for øvrig av den oppfatning at en beløpsgrense på 40 000 kroner er vesentlig for høy og at denne bør revurderes.

Alle svar må gjennom en manuell godkjenning før de blir synlige på www.regjeringen.no.

04.10.2021 – Eiendomsmeglingsutvalgets utredning

Last ned svaret på høringen 
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

01.10.2021 – Straffelovrådets tilleggsutredning om pønal inndragning

Last ned svaret på høringen 
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

30.09.2021 – Forslag til forskriftsbestemmelser om overtredelsesgebyr - forurensningsloven og produktkontrolloven

Last ned svaret på høringen 

22.06.2021 – Regler om tilsynsmyndighet, sanksjonskompetanse og klageordning

Last ned svaret på høringen 
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

03.05.2021 – Endringer i grenseloven

Last ned svaret på høringen 
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

07.04.2021 – Den tredje statsmakt – Domstolene i endring

Last ned svaret på høringen 
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

19.02.2021 – Straffelovrådets utredning nr. 2 - Inndragning av utbytte fra gjengkriminalitet

Last ned svaret på høringen 
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

26.01.2021 – Endringer i prosessregelverket

Last ned svaret på høringen 
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

11.01.2021 – Endring i ekomloven

Last ned svaret på høringen 
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

05.01.2021 – Forslag til endringer i tvisteloven mv. – ankesiling, rettsmekling mv.

Last ned svaret på høringen 
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

27.11.2020 – Straffansvar for lønnstyveri og økt strafferamme ved brudd på bestemmelser i arbeidsmiljøloven mv og innføring av krav om at lønn skal betales via bank

Last ned svaret på høringen 
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

11.11.2020 – Endringer i straffeprosessloven og straffeloven (overprøving av saksstyrende avgjørelser ved anke mv.)

Last ned svaret på høringen 
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

07.11.2020 – Forslag til endringer i straffeprosessloven og straffeloven (etterforskings- og påtaleplikt i store straffesaker, nytt straffebud om serieovergrep mv.)

Last ned svaret på høringen 
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

27.10.2020 – Forslag til endringer i forvaltningsloven m.m. - større adgang til informasjonsdeling

Last ned svaret på høringen 
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

25.09.2020 – Endring i advokatregelverket - forslag om innføring av krav til hederlig vandel mv.

Last ned svaret på høringen 
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

25.09.2020 – Forskrifter til lov om register over reelle rettighetshavere

Last ned svaret på høringen 
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

17.09.2020 – NOU 2020: 4 Straffelovrådets utredning nr. 1: Kriminalisering av deltakelse i og rekruttering til kriminelle grupper

Last ned svaret på høringen 
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

17.09.2020 – Forslag om innføring av skikkethetskrav for eiere og styremedlemmer i regnskapsførerselskap

Last ned svaret på høringen 
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

09.09.2020 –  Ny lov om pengespill

Last ned svaret på høringen 
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

01.07.2020 – Endringer i tvisteloven og straffeprosessloven (bevisforbud for patentrådgivere)

Last ned svaret på høringen
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

28.04.2020 – Forslag til midlertidige endringer i prosessregelverket

Last ned svaret på høringen (uten merknader)
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

28.02.2020 – Endringer i hvitvaskingsregelverket (lov og forskrift) – EUs femte hvitvaskingsdirektiv mv.

Last ned svaret på høringen
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

03.01.2020 – NOU 2019: 15 Skatterådgiveres opplysningsplikt og taushetsplikt

Last ned svaret på høringen (uten merknader)
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

04.10.2019 – Egnethetskrav etter hvitvaskingsregelverket for tilbydere av vekslings- og oppbevaringstjenester for virtuell valuta

Last ned svaret på høringen
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

01.10.2019 – Plikt til lydopptak ved yting av investeringstjenester mv.

Last ned svaret på høringen
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

25.09.2019 – Unntak fra hvitvaskingsloven på lotterifeltet

Last ned svaret på høringen
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

16.08.2019 – Forslag til endringer i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk

Last ned svaret på høringen
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

12.06.2019 – Forslag om opphevelse av lov 22. desember 1999 om handelsverksemd med brukte og kasserte ting

Last ned svaret på høringen
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

Last ned svaret på høringen
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

14.03.2019 – Forslag til gjennomføring av direktiv (EU) 2017/828 i norsk rett og endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven § 8-10