Høringsuttalelser

Høringens saksnummer: 22/6868
Høring: Høring - NOU 2022:11 Ditt personvern - vårt felles ansvar.
Personvernkommisjonens rapport
Levert: 01/16/2023 15:00:00
Svartype:
Jeg svarte som: Annen offentlig etat
Avsender: Økokrim
Kontaktperson: Geir Kjetil Finneide
Kontakt e-post: geir.kjetil.finneide@politiet.no

Innledning

Innledningsvis vil Økokrim bemerke at personvernkommisjonens rapport er en god og lesverdig rapport som tar opp viktige avveiningsspørsmål det er behov for å avklare og belyse. Mangel på gode avklaringer og regelverksutvikling gavner verken personvernet eller det samfunnsvernet Økokrim og andre aktører i forvaltningen og justissektoren skal sikre gjennom å bekjempe og forebygge kriminalitet mot samfunnet og enkeltpersoner. Det er behov for flere viktige avklaringer om informasjonsdeling slik kommisjonen blant annet har pekt på i punkt 7.4.2. Samtidig er ensartet og lovlig informasjonsdeling helt nødvendig for å ivareta samfunnsvernet og den enkeltes borgers tillit til at myndighetene er i stand til å bekjempe og forebygge kriminalitet. Oppbyggingen av en god personvernkultur og bevissthet om fare for formålsutvikling må skje i takt med forutsetningen som ligger til grunn for å møte utviklingen i kriminalitetsbildet; effektiv organisering av arbeidet i politiet, og tett samarbeid med andre relevante aktører i samfunnet i oppbygging av etterretning og avdekking, forebygging, metode- og regelverksutvikling, jf. rapportens pkt. 7.3.

I det følgende vil vi kun gi merknader til enkelte punkter i rapporten som vi mener er relevant å trekke frem.

1. Til kapittel 5 Det teknologiske landskapet som påvirker personvernet

I kapittel 5 gjennomgår personvernkommisjonen det teknologiske landskapet som påvirker personvernet. Økokrim ser også at trusselbildet preges av den økte digitaliseringen i både økonomien og i samfunnet generelt. I Nasjonal risikovurdering om Hvitvasking og terrorfinansiering 2022 ( 1) ) er et av funnene som trekkes frem at også kriminalitet utført ved hjelp av digitale verktøy ventes å øke og generere større utbytte fremover, samt at digitalisering i kombinasjon med sosial manipulering ser ut til å være en spesielt stor trussel i dagens kriminalitetsbilde. Denne trusselsituasjonen kan også påvirket personvernet, både direkte og indirekte. Kriminalitetsbekjempelse og forebygging av denne type organisert kriminalitet er derfor viktig for å oppnå en best mulig samfunnsbeskyttelse. For å klare å oppnå best mulig kriminalitetsforebygging er deling av personopplysninger nødvendig og viktig for politi og andre kontrolletater.

2. Til kapittel 6. Personvern i den digitale forvaltningen

2.1 - 6.1.2 Viktigheten av tillitt til offentlig forvaltning

I fjerde avsnitt i dette punktet skriver kommisjonen at: “forvaltningsorganers holdninger til og rutiner for å behandle innbyggeres personopplysninger er med på å påvirke tilliten.” Økokrim ønsker å trekke frem et annet aspekt når det gjelder tillit i samfunnet. Borgerne ønsker og forventer at offentlig forvaltning utfører de oppgaver de er satt til å gjøre. Borgerne forventer også en viss grad av samhandling etatene imellom. Hvis en etat har kjennskap til forhold som vil bidra til at en annen etat kan stanse eller avverge straffbare handlinger så er det en klar forventning til samhandling på tvers. Når offentlige etater i motsatt fall ikke samhandler kan det bidra til lavere tillit. Dette trekkes jevnlig frem i media, f.eks. i artikler om forebygging av arbeidslivskriminalitet og bekjempelse av økonomisk kriminalitet ( 2) ).

2.2 - 6.4.3 Deling av personopplysninger mellom forvaltningsorganer

Kriminalitet går på tvers av inndelingen til forvaltningens etater, det betyr at etatene tidvis må gis anledning til å jobbe tett sammen og gis mulighet til å bistå hverandre for å løse sine samfunnsoppdrag, herunder når kriminalitetsbekjempelse er formålet. De ulike forvaltningsorganene kan her ha ulike, men tilgrensende oppgaver. Økokrim opplever det som svært viktig at det foreligger klar hjemmel til informasjonsdeling med og mellom etater som Skatteetaten, Tolletaten, NAV, Arbeidstilsynet, Miljødirektoratet, Mattilsynet etc. Denne utfordringen er også trukket fram i den nylig avgitte gjennomgangen utført av KMPG ( 3) ) om det tverretatlige samarbeidet for bekjempelse av arbeidslivskriminalitet.

2.3 - 6.5 Personvernkommisjonens anbefalinger oppsummert

Helhetlig tilnærming til personvern i offentlig forvaltning

Et av forslagene til personvernkommisjonen, strekpunkt 4 lyder “I personvernpolitikken bør regjeringen ha særlig oppmerksomhet på personvernkonsekvensene av mer utstrakt deling og viderebehandling av personopplysninger, og hvordan disse skal vurderes opp mot andre viktige hensyn som effektivisering og rettsikkerhet.” Økokrim er enig i at personvernkonsekvenser ved mer utstrakt deling og viderebehandling må vurderes opp mot andre hensyn. Vi mener det er viktig å tilføye at dette også gjelder hensynet til målrettet kriminalitetsbekjempelse.

Deling av personopplysninger mellom forvaltningsorganer

Personvernkommisjonen anbefaler i tredje strekpunkt at regjeringen utreder om en samtykkebasert gjennomføring av “kun-en-gang”-prinsippet. Økokrim viser til at samtykke likevel ikke bør være rettslig grunnlag for deling i kriminalitetsforebyggende arbeid. Vi viser til at samtykke heller ikke kan være rettslig grunnlag når informasjonsdeling gjøres etter GDPR Art. 6 1 c “behandlingen er nødvendig for å oppfylle en rettslig forpliktelse som påhviler den behandlingsansvarlige,” eller e “behandlingen er nødvendig for å utføre en oppgave i allmennhetens interesse eller utføre offentlig myndighet som den behandlingsvarlige er pålagt”. Det følger av Art. 6 tredje ledd at grunnlaget for “behandling som nevnt i nr. 1 bokstav c) eller e) skal fastsettes i a) unionsretten eller b) medlemsstatenes nasjonale rett som den behandlingsansvarlige er underlagt.”

3. Kapittel 7 Personvern i justissektoren

3.1 - 7.2.2 Politiregisterloven

I tredje avsnitt refereres det til at Økokrim har behandlingsansvar for ett register, det riktige er to, hvitvaskingsregisteret og NTAES-registeret, jf. politiregisterforskriften kapittel 52 og 59.

3.2 - 7.3.1 Endringer i kriminalitetsbildet

Kriminalitetsbildet er også endret og blir stadig mer komplekst å etterforske og iretteføre når det gjelder økonomisk kriminaliteta og miljøkriminalitet. I Nasjonal risikovurdering om Hvitvasking og terrorfinansiering 2022 ( 4) ) står det følgende om risiko for digitale bedragerier (nederst på side 17 og øverst på side 18) “I følge Finanstilsynet ble det innrapportert om lag en halv milliard kroner i tap som følge av svindel i 2021. I Sverige estimeres utbytte fra bedrageri å utgjøre over to milliarder svenske kroner årlig, tilsvarende utbyttet fra narkotikaomsetning på gateplan. Bedrageri regnes nå for å være den viktigste driveren til hvitvasking i USA ved at det genereres milliarder av dollar i utbytte årlig. I flere land anses investeringsbedrageri som den raskest voksende kriminalitetsutfordringen. I Norge har omfanget av investeringsbedrageri økt de senere år og det forventes at særlig investeringsbedrageri med kryptovaluta og falske handelsplattformer vil fortsette å øke. Politiet får daglig henvendelser fra personer som har investert, eller fått tilbud om å investere, i verdiløse eller tilnærmet verdiløse prosjekter. Privatpersoner utsettes fremdeles også for kjærlighetsbedrageri.”

Økokrim er enig i at etterforskning og iretteføring av denne type kriminalitet forutsetter tilstrekkelige ressurser, spisskompetanse, effektiv organisering og tett samarbeid med andre relevante aktører i samfunnet, som kommisjonen også skriver. Vi ser det i tillegg som viktig med enkle og forståelige hjemler for informasjonsdeling til politi- og påtalemyndighet slik at ikke regler om personvern står i veien for andre viktige verdier i samfunnet, som blant annet samarbeid knyttet til kriminalitetsbekjempelse i en svært kompleks virkelighet. Når vurderingskriterier i hjemler for informasjonsdeling skal utformes bør de gjøres så enkle som mulig å praktisere slik at de gir minst mulig rom for usikkerhet og ulik praktisering. Hvor informasjonsdeling er lovlig er det viktig at likebehandling og ensartet behandling av ellers like tilfelle over tid blir konsistent og forutsigbar.

1) https://www.okokrim.no/nasjonal-risikovurdering-2022.6567231-549350.html

2) Eksempel: https://www.aftenposten.no/norge/i/ve59Lw/1047-personer-herjet-inorsk- arbeidsliv-myndighetene-hemmeligholder-hvem-de-er

3) https://regjeringen.no/globalassets/departementene/aid/dokumenter/2022/evalueringav-etatssamarbeid-mot-arbeidslivskriminalitet.pdf

4) Op. cit. pkt. 1: https://www.okokrim.no/nasjonal-risikovurdering-2022.6567231- 549350.html

Alle svar må gjennom en manuell godkjenning før de blir synlige på www.regjeringen.no.

Gå direkte til høringen på regjeringen.no

Høring - utredning om foretaksstraff og korrupsjon

Det vises til invitasjon fra Justis- og beredskapsdepartementet til høring om advokat Knut Høiviks utredning "Foretaksstraff og korrupsjon" med høringsfrist 11. januar 2022. Økokrim er innvilget utsatt svarfrist til 1. februar 2022.

Mandatet for høringen er omfattende og gjelder komplekse temaer om foretaksansvarets rekkevidde på alle kriminalitetsområder. Videre gjelder utredningen viktige spørsmål knyttet til korrupsjonsbestemmelsen. Høivik har gjort et formidabelt arbeide med denne utredningen. Man kan likevel stille spørsmål om ikke en slik oppgave burde ha vært lagt til et bredt sammensatt lovutvalg med representanter fra politi, påtalemyndighet, forsvarere mv.

Økokrim har gjort et utvalg av temaer som vil bli kommentert i dette høringssvaret. Hovedpunktene i Økokrims høringssvar oppsummeres innledningsvis.

Foretaksstraff blir behandlet først:

• Aller først i punkt 1.1 knytter vi noen kommentarer til foretaksstraffens mest praktiske anvendelsesområde i dag.
• Under punkt 1.2 kommenterer vi forslaget i utredningens kap 7.5 (side 72 f.) om å lovfeste et skyldkrav ved foretaksstraff. Økokrim er av den oppfatning at et krav om personlig skyld Ikke er nødvendig og heller ikke bør innføres. Det bør uansett ikke kreves mer enn simpel uaktsomhet.
• Under punkt 1.3 kommenterer vi forslaget i utredningens kap. 7.9 (s. 127 ff.) om å Innføre en ny bestemmelse om straff for foretak for passiv medvirkning til lovbrudd i andre foretak. Økokrim støtter dette forslaget.
• Under punkt 1.4 kommenterer vi forslaget i utredningens kap. 8 (s. 157 ff.) om å fjerne kan-skjønnet I strl. § 27. Økokrim støtter dette forslaget.
• Under punkt 1.5 slutter Økokrim seg til forslaget om å fjerne selvinkrimineringsvernet for foretak.
• Under punkt 1.6 kommenterer vi forslaget i utredningens kap. 9 (s. 192 ff.) om en ny bestemmelse (kalt rettsstridsreservasjon) om at foretaksstraff bare kan ilegges hvis foretaket "kunne ha forebygget den straffbare handlingen ved retningslinjer,

Gå direkte til høringen på regjeringen.no

Høringens saksnummer: 22/3066
Høring: Høring - styrking av forbrukeres rett til å betale med kontanter – endringer i finansavtalelovens regler om betalingsoppgjør
Levert: 12/02/2022 12:12:06
Svartype:
Jeg svarte som: Annen offentlig etat
Avsender: Økokrim
Kontaktperson: Geir Kjetil Finneide
Kontakt e-post: geir.kjetil.finneide@politiet.no

Økokrim har vurdert forslagene, særlig i forhold til hvorvidt de foreslåtte endringene i vesentlig grad vil bidra til økt kriminalitet eller svekke kriminalitetsbekjempelsen. Vi har ikke grunnlag for å si at så er tilfellet, siden det i stor grad dreier seg om en presisering av retten til kontantbetaling som allerede eksisterer. Videre er det tungtveiende grunner som tilsier at kontantbetalinger i et visst omfang bør være mulig i de tilfellene det legges opp til, for eksempel for å begrense de økonomiske skadevirkningene av for eksempel sabotasje av elektroniske betalingstjenester.

Vi ser likevel grunn til å kommentere én problemstilling: Det følger av hvitvaskingsloven § 5 at forhandlere av gjenstander ikke kan motta vederlag i kontanter på 40 000 kroner eller mer eller et tilsvarende beløp i utenlandsk valuta (forhandlere av verdifulle gjenstander er som kjent ikke lenger rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven). Retten til å betale med kontanter må etter vårt syn avstemmes mot forbudet i hvitvaskingsloven § 5, siden man ikke i forskrift kan gi forbrukeren en rett til å betale med kontanter i større utstrekning enn selgeren har lov til å ta imot i kontanter etter hvitvaskingsloven.

Vi er for øvrig av den oppfatning at en beløpsgrense på 40 000 kroner er vesentlig for høy og at denne bør revurderes.

Alle svar må gjennom en manuell godkjenning før de blir synlige på www.regjeringen.no.

04.10.2021 – Eiendomsmeglingsutvalgets utredning

Last ned svaret på høringen 
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

---

01.10.2021 – Straffelovrådets tilleggsutredning om pønal inndragning

Last ned svaret på høringen 
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

---

30.09.2021 – Forslag til forskriftsbestemmelser om overtredelsesgebyr - forurensningsloven og produktkontrolloven

Last ned svaret på høringen 

---

22.06.2021 – Regler om tilsynsmyndighet, sanksjonskompetanse og klageordning

Last ned svaret på høringen 
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

---

03.05.2021 – Endringer i grenseloven

Last ned svaret på høringen 
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

---

07.04.2021 – Den tredje statsmakt – Domstolene i endring

Last ned svaret på høringen 
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

---

19.02.2021 – Straffelovrådets utredning nr. 2 - Inndragning av utbytte fra gjengkriminalitet

Last ned svaret på høringen 
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

---

26.01.2021 – Endringer i prosessregelverket

Last ned svaret på høringen 
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

---

11.01.2021 – Endring i ekomloven

Last ned svaret på høringen 
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

---

05.01.2021 – Forslag til endringer i tvisteloven mv. – ankesiling, rettsmekling mv.

Last ned svaret på høringen 
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

27.11.2020 – Straffansvar for lønnstyveri og økt strafferamme ved brudd på bestemmelser i arbeidsmiljøloven mv og innføring av krav om at lønn skal betales via bank

Last ned svaret på høringen 
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

---

11.11.2020 – Endringer i straffeprosessloven og straffeloven (overprøving av saksstyrende avgjørelser ved anke mv.)

Last ned svaret på høringen 
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

---

07.11.2020 – Forslag til endringer i straffeprosessloven og straffeloven (etterforskings- og påtaleplikt i store straffesaker, nytt straffebud om serieovergrep mv.)

Last ned svaret på høringen 
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

---

27.10.2020 – Forslag til endringer i forvaltningsloven m.m. - større adgang til informasjonsdeling

Last ned svaret på høringen 
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

---

25.09.2020 – Endring i advokatregelverket - forslag om innføring av krav til hederlig vandel mv.

Last ned svaret på høringen 
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

---

25.09.2020 – Forskrifter til lov om register over reelle rettighetshavere

Last ned svaret på høringen 
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

---

17.09.2020 – NOU 2020: 4 Straffelovrådets utredning nr. 1: Kriminalisering av deltakelse i og rekruttering til kriminelle grupper

Last ned svaret på høringen 
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

---

17.09.2020 – Forslag om innføring av skikkethetskrav for eiere og styremedlemmer i regnskapsførerselskap

Last ned svaret på høringen 
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

---

09.09.2020 –  Ny lov om pengespill

Last ned svaret på høringen 
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

---

01.07.2020 – Endringer i tvisteloven og straffeprosessloven (bevisforbud for patentrådgivere)

Last ned svaret på høringen
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

---

28.04.2020 – Forslag til midlertidige endringer i prosessregelverket

Last ned svaret på høringen (uten merknader)
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

---

28.02.2020 – Endringer i hvitvaskingsregelverket (lov og forskrift) – EUs femte hvitvaskingsdirektiv mv.

Last ned svaret på høringen
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

---

03.01.2020 – NOU 2019: 15 Skatterådgiveres opplysningsplikt og taushetsplikt

Last ned svaret på høringen (uten merknader)
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

04.10.2019 – Egnethetskrav etter hvitvaskingsregelverket for tilbydere av vekslings- og oppbevaringstjenester for virtuell valuta

Last ned svaret på høringen
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

---

01.10.2019 – Plikt til lydopptak ved yting av investeringstjenester mv.

Last ned svaret på høringen
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

---

25.09.2019 – Unntak fra hvitvaskingsloven på lotterifeltet

Last ned svaret på høringen
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

---

16.08.2019 – Forslag til endringer i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk

Last ned svaret på høringen
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

---

12.06.2019 – Forslag om opphevelse av lov 22. desember 1999 om handelsverksemd med brukte og kasserte ting

Last ned svaret på høringen
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

---

Last ned svaret på høringen
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

---

14.03.2019 – Forslag til gjennomføring av direktiv (EU) 2017/828 i norsk rett og endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven § 8-10