Høringsuttalelser

Saksnummer: 24/6013
Sak: Høring – Arbeidsgrupperapport om sivilrettslig inndragning av utbytte fra straffbare handlinger
Levert: 14.11.2024 10:07
Svartype: Med merknader
Jeg svarte som: Annen offentlig etat
Avsender: Økokrim
Kontaktperson: Geir Kjetil Finneide
Kontakt e-post: geir.kjetil.finneide@politiet.no

Vedlagt Økokrims høringsuttalelse.
Arbeidsgrupperapport om sivilrettslig inndragning - Økokrim.pdf (487.34 KB) 
Alle svar må gjennom en manuell godkjenning før de blir synlige på regjeringen.no.
 

Saksnummer: 24/1328
Sak: Høring av ny lov om utøvelse av jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven)
Levert: 25.10.2024 13:49
Svartype: Med merknader
Jeg svarte som: Annen offentlig etat Avsender: Økokrim Kontaktperson: Geir Kjetil Finneide
Kontakt e-post: geir.kjetil.finneide@politiet.no

Formålsbestemmelsen – høringsnotatet kapittel 6.1
Økokrim støtter forslaget om å innta henvisning til dyrevelferdsloven i formålsparagrafen.

Viltdefinisjonen – høringsnotatet kapittel 6.3
Økokrim støtter departementenes forslag om at viltbegrepet skal omfatte alle naturlig viltlevende arter som befinner seg innenfor lovens virkeområde. Altså uavhengig av om arten lever eller kan leve vilt i Norge. Fra et påtaleståsted er det ressurskrevende å vurdere om en art kan leve vilt i Norge eller ikke, eksempelvis ved etterforskning av ulovlig oppbevaring og omsetning av fugleegg.

Det fremgår av høringsnotatet at departementene ikke har funnet det nødvendig å presisere den nye forståelsen i lovbestemmelsen, men at dette vil tydeliggjøres i forarbeidene. Økokrim mener at dette er en uheldig løsning. Av hensyn til strafferettens klarhetskrav, bør det fremgå eksplisitt av bestemmelsens ordlyd at viltbegrepet også omfatter arter som ikke lever eller kan leve vilt i Norge, når disse befinner seg innenfor lovens virkeområde. Det er uheldig å foreta slike materielle endringer, uten at det reflekteres i ordlyden.

Økokrim legger til grunn at regelverket etter dette også vil få anvendelse der naturlig viltlevende dyr blir stanset i forbindelse med grensepassering inn i Norge. Selv om det kanskje er selvfølgelig, kan det med fordel nevnes i forarbeidene.

Økokrim mener også det er viktig, slik departementene legger opp til, at viltbegrepet fortsatt vil omfatte vilt i fangenskap, når arten etter  sin  natur  er  viltlevende.  I politiets etterforskning av slike saker, ville det ellers blitt svært vanskelig å imøtegå anførsler om at det aktuelle viltet var oppdrettet.

Økokrim legger ellers til grunn at den nye definisjonen av "vilt" også vil gjøres gjeldende i viltforskriften.

Forsvarlig jakt- og fangstutøvelse – høringsnotatet kapittel 10.1
Økokrim støtter bruken av "forsvarlig" jakt- og fangstutøvelse i overskriften til utkastet § 18, i stedet for ordet "human" i gjeldende viltlov § 19. Dette samsvarer bedre med dyrevelferdslovens rettslige standarder om forsvarlighet.

Økokrim støtter også at faredeliktet eksplisitt fremkommer av ordlyden, sml. dyrevelferdsloven § 3.

Bruk av synlig lys og særskilte siktemidler – høringsnotatet punkt 10.5
I forhold til utkastet § 23, mener Økokrim at det er uheldig at man må til forarbeidene for å finne ut hva som anses som "siktemidler", samt at håndholdte enheter er ikke omfattet av forbudet. Dette bør fremgå av bestemmelsens ordlyd.

Utkast til lov kapittel 6

Overskriften til kapittel 6 "Retten til jakt og fangst mv.", kan med fordel omformuleres noe, slik at det fremgår klarere at kapitlet og bestemmelsene der gjelder rettigheter i forhold til andre privatpersoner, og ikke rettigheter i forhold til offentlige myndigheter.

Oppbevaring og omsetning av fredet vilt – høringsnotatet kapittel 14.2
Departementene foreslår i utkastet § 46 en bestemmelse om oppbevaring og omsetning av fredet vilt og egg.

Økokrim støtter forslaget om å fjerne ordet "fredede" i forhold til egg.

Det foreslåtte unntaket i annet ledd, fremstår imidlertid som vanskelig å håndheve. Påtalemyndigheten må da føre bevis for at eggene ikke "omsettes som mat". For de ni artene som er omfattet av sankingforskriften, er dette et avgrenset problem, men når man også gjør unntak for egg som er lovlig oppdrettet, omfatter dette potensielt egg fra en lang rekke fuglearter. Anførsler om at egg kommer fra oppdrett, kan da gjøre det krevende for politiet å føre tilstrekkelig bevis for ulovlig oppbevaring eller omsetning av egg. Og skal unntaket bare gjelde egg som er lovlig oppdrettet i Norge eller også lovlig oppdrett i utlandet?

I det minste bør unntaket begrenses til egg med innhold (plomme og hvitte). Egg som er tømt for innhold, er ikke ment til mat, men til samlervirksomhet. Hvis politiet kommer over egg som er tømt for innhold, vil det med en slik begrensning være klart   at unntaket ikke gjelder, uavhengig av om det  anføres  at  eggene  opprinnelig  ble kjøpt som mat, men er tømt etterpå. Det bør også oppstilles krav om at de som oppbevarer eller omsetter slike egg må godtgjøre at eggene omsettes som mat, og at eggene stammer fra lovlig oppdrett. Uten en justering av denne bestemmelsen, er Økokrim redd den vil kunne bidra til å legitimere oppbevaring og omsetning av egg i samleøyemed.

Hva gjelder omsetning av egg, bør ordlyden sammenholdes med viltforskriften § 7-5 første ledd. For det første oppstiller viltforskriften § 7-5 første ledd et uforbeholdent forbud mot overdragelse av egg, uavhengig av tillatelse/registrering. For det andre gjelder viltforskriften § 7-5 i henhold til overskriften, forbud mot "overdragelse av egg", som i bestemmelsen er angitt som "å erverve, motta, gi bort, selge eller annonsere fugleegg fra viltarter". Dette er ett av flere eksempler på dels "overlappende" bestemmelser i viltlov og viltforskrift, med ulik ordlyd. Dette fremstår ikke som pedagogisk heldig.

Eiendomsrett til fallvilt og ulovlig felt vilt – høringsnotatet kapittel 14.3
I det videre lovarbeidet kan det med fordel klargjøres hvilket beviskrav som gjelder ved vurdering av om vilt tilfaller det statlige viltfondet (utkastet § 47), og også   omtale forholdet til straffelovens inndragningsbestemmelser.

Håndheving og sanksjoner – høringsnotatet kapittel 15

Økokrim støtter departementenes forslag om å innføre bestemmelser om overtredelsesgebyr og administrativt rettighetstap. Ved enkle og mindre alvorlige forhold, kan slike sanksjoner bidra til en effektiv håndheving av regelverket. Dette er også i samsvar med annen miljølovgivning.

Økokrim støtter også innføring av hjemmel for administrativ inndragning, for redskaper som ikke er av vesentlig verdi, eksempelvis snarer og feller.
Økokrim ber departementene vurdere om viltlovens straffebestemmelse bør knytte kvalifiseringen i skjerpet sideramme til "grove" overtredelser, i stedet for til "særdeles skjerpende omstendigheter". Dette vil samsvare bedre med kvalifiseringen i naturmangfoldloven, og også lakse- og innlandsfiskloven.

Det vil også gi bedre forutsigbarhet hvis lovbestemmelsen angir hvilke momenter man særlig skal legge vekt på ved vurderingen av om skjerpet strafferamme får anvendelse, slik det fremgår av eksempelvis naturmangfoldloven § 75 annet ledd annet punktum.

Gjeldende straffebestemmelse inneholder to regler om forholdet mellom viltloven og andre lover; første ledd første punktum ("dersom ikke forholdet rammes av strengere straffebud") og tredje ledd (forholdet til naturmangfoldloven). Når én handling innebærer en overtredelse av to ulike straffebestemmelser, kan man enten være i en situasjon der de to straffebestemmelsene verner de samme interessene. Da må det foretas et lovvalg mellom de to bestemmelsene. Eller man kan være i en situasjon der de to straffebestemmelsene verner ulike interesser, og anvendelse av ett straffebud ikke alene ivaretar alle interessene. Da er hovedregelen at begge bestemmelsene kan anvendes i idealkonkurrens, med mindre det er holdepunkter for en annen løsning, eksempelvis ved en subsidiaritetsklausul.

Ordlyden i utkastet § 57 (som viderefører den gjeldende straffebestemmelsen i viltloven § 56), sett opp mot departementenes beskrivelse av gjeldende rett i kapittel 15.5.1, gir ikke noe klart svar på hvorvidt formuleringene i straffebestemmelsen er ment som regler om valg mellom straffebud som verner samme interesser, eller som en avskjæring av idealkonkurrens der flere straffebud verner ulike interesser. Dette bør klargjøres i det videre lovarbeidet.

Alle svar må gjennom en manuell godkjenning før de blir synlige på regjeringen.no.
 

Saksnummer: 24/2444
Sak: Høring om endringer i arbeidsmiljøloven - gjennomgang av Arbeidstilsynets virkemidler og forslag til nye hjemler
Levert: 15.10.2024 08:25
Svartype: Med merknader
Jeg svarte som: Annen offentlig etat
Avsender: Økokrim
Kontaktperson: Geir Kjetil Finneide
Kontakt e-post: geir.kjetil.finneide@politiet.no

Se Økokrims høringsuttalelse i vedlagte pdf
2024-10-14 Høringsuttalelse AT-hjemler_Okokrim.pdf (553.38 KB) 
Alle svar må gjennom en manuell godkjenning før de blir synlige på regjeringen.no.
 

Saksnummer: 24/2052
Sak: Høring - NOU 2024: 10 Ny motorferdsellov
Levert: 12.09.2024 09:09
Svartype: Med merknader
Jeg svarte som: Annen offentlig etat
Avsender: Økokrim
Kontaktperson: Geir Kjetil Finneide
Kontakt e-post: geir.kjetil.finneide@politiet.no

Strafferammen

Økokrim tiltrer forslaget om å heve strafferammen, samt utvalgets begrunnelse for dette.

Straffetruslene i dagens motorferdsellov er for lav og virker i liten grad avskrekkende. Bak overtredelser av motorferdselloven ligger ofte en vurdering av fordeler og ulemper ved å bryte reglene, der blant annet den svært lave oppdagelsesrisikoen tas i betraktning. For å forhindre slike overtredelser, er det derfor viktig at det er risiko for en merkbar reaksjon. Allmennpreventive hensyn gjør seg sterkt gjeldende i saker som gjelder ulovlig motorferdsel i utmark, se blant annet HR- 2023-2402-A avsnitt 41.

Økt strafferamme vil være et signal om motorferdselslovens betydning som miljølov, og at loven ivaretar viktige samfunnshensyn. Skadepotensialet ved overtredelser av loven er dels stort, for eksempel ved barmarkskjøring i våtmarksområder. Det må også sees hen til at ulovlig motorisert ferdsel kommer i tillegg til lovlig kjøring i utmark, og den belastningen som den lovlige kjøringen medfører.

En heving av strafferammen vil være i samsvar med den utvikling som har vært innenfor miljølovgivningen de senere år. Det vises her til HR-2022-666-A avsnitt 51 -53.

En effekt av økt strafferamme er endelig at det nok blir enklere å få politiet til å prioritere motorferdselskriminalitet.

Hvis heving av strafferammen er ment å føre til en økning av det generelle straffutmålingsnivået, bør dette omtales i det videre lovarbeidet, slik det har vært gjort ved heving av strafferammen i enkelte andre miljølover, bl.a. i Prop. 77 L (2018-2019) kapittel 6, merknader til naturmangfoldloven § 75.

I det videre lovarbeidet bør det beskrives eller eksemplifiseres noe nærmere hvilke overtredelser som skal anses som grove etter utkastet § 53 annet ledd.

Slik utkastet § 53 annet ledd er formulert, legger Økokrim til grunn at den forhøyede siderammen i utgangspunktet vil være avgjørende for foreldelsesfristen, også for overtredelser etter første ledd. Dette bør imidlertid klargjøres i forarbeidene, slik det eksempelvis ble gjort i Prop. 77 L (2018-2019) punkt 4.3.4.

Skyldgraden bør være uaktsomhet

Økokrim støtter utvalgets forslag om at straffebestemmelsen skal omfatte både forsettlige og uaktsomme overtredelser. Simpel uaktsomhet er straffbart etter de aller fleste miljølovene. Etter Økokrims erfaring vil det ved mange miljøovertredelser være vanskelig å bevise grov uaktsom overtredelse og et krav om grov uaktsomhet vil derfor kunne vanskeliggjøre iretteføringen av motorferdselssaker i betydelig grad.

Forebygging

Forebygging blir også viktig, med informasjon om regelverk herunder på internett. Det er viktig at kommunene også driver med forebygging og informerer om reglene.

Spørsmålet om å gi politiet adgang til å ilegge overtredelsesgebyr

Økokrim tok i høringsbrev til Miljødirektoratet 8. september 2022 opp at reglene om overtredelsesgebyr etter motorferdselloven medfører en risiko for at like tilfeller behandles ulikt. En overtredelse som blir avdekket av Statens naturoppsyn, vil sanksjoneres med et overtredelsesgebyr, som er en administrativ sanksjon. Når samme overtredelse blir avdekket av politiet, er alternativet å ilegge et forelegg, som er en strafferettslig reaksjon som vil fremkomme av vedkommendes bøteattest.

I høringsinnspillet skisserte Økokrim tre mulige løsninger, kort gjengitt slik:
1) Politiet og Statens naturoppsyn kan bli enige om en rutine der politiet henlegger alle overtredelser som omfattes av forskrift om overtredelsesgebyr etter motorferdselloven og overfører saken til Statens naturoppsyn for administrativ oppfølging, jf. straffeprosessloven § 71 c. 
2) Politiet kan gis hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr. 
3) Overtredelser kan sanksjoners av politiet med forenklet forelegg i stedet for forelegg.
Vi setter pris på at utvalget følger opp denne problemstillingen.
Av de skisserte løsningene, foreslår utvalget nå nummer 2. Økokrim har ikke sterke meninger om hvilken løsning man velger, men bemerker at etter forskrift om gebyr for visse overtredelser av vegtrafikklovgivningen, er tingretten klageinstans ved klage over gebyr ilagt både av politiet og Statens vegvesen. Dette kan muligens være en noe ressurskrevende løsning. Sett hen til at heller ikke forenklet forelegg vil fremgå av straffe- og bøteattest, og at hensynet til likebehandling dermed i all hovedsak vil ivaretas også ved at politiet avgjør overtredelser som omfattes av forskrift om overtredelsesgebyr etter motorferdselloven ved forenklet forelegg, kan det være grunn til å gjøre en nærmere vurdering av hvilken løsning som samlet sett vil være mest hensiktsmessig.

Krav til innholdet i tillatelser

Økokrim støtter utvalgets forslag om å stille krav til innholdet i tillatelser. Dette vil lette kontroll og håndheving.

Rettighetstap

Økokrim er enig med utvalget i at politiet og domstoler – i større utstrekning enn i dag - bør ilegge tap av førerretten generelt eller tap av retten til å føre motorvogn i utmark, og da ved grove overtredelser. Det gjelder f.eks. hvis man unnlater å stoppe for kontroll, ved stor skade på barmark ved bruk av ATV eller ulovlig kjøring som utsetter en selv eller andre for fare, f.eks. kjøring opp bratte fjellsider. Økokrim er også enig i at disse virkemidler i liten grad benyttes, sammen med f.eks. bot og inndragning. Det kan skyldes at politiet i liten grad er bevisst denne mulighet. Tap av førerretten ville kunne ha en allmennpreventiv virkning.

Vedtak om motorferdsel bør registreres i Miljøvedtaksregisteret

Økokrim tiltrer utvalgets begrunnelse for at vedtak om motorferdsel bør registres i Miljøvedtaksregisteret. I tillegg vil en slik registering også kunne være viktig for politiets håndheving og forebygging på dette område. Det vil kunne medføre at politiet får en oversikt over hvor det f.eks. gis mange tillatelser, og det igjen kan medføre at politiet kan gjøre en prioritering på hvor de f.eks. skal gjennomføre motorferdsel-kontroller. Videre vil også et slikt registrer kunne medføre at privatpersoner, organisasjoner, miljøforvaltningen og politiet gis mulighet til å reagere hvis kommunen har gitt tillatelse til motorferdsel i et område der det finnes viktige naturtyper, sårbare arter e.l., som ikke var kjent for kommunen.

Alle svar må gjennom en manuell godkjenning før de blir synlige på regjeringen.no.
 

Saksnummer: 24/3627
Sak: Høring av ny forskrift om innsyn i aksjeeierboken, aksjeeierregisteret og forvalterregistrerte aksjer
Levert: 05.09.2024 20:35
Svartype: Med merknader
Jeg svarte som: Annen offentlig etat
Avsender: Økokrim
Kontaktperson: Geir Kjetil Finneide
Kontakt e-post: geir.kjetil.finneide@politiet.no

Innsyn i aksjeeierboken og aksjeeierregisteret
Økokrim støtter forslagene til nye regler om innsyn i aksjeeierboken og aksjeeierregisteret.
Åpenhet rundt eierskap er viktig av mange årsaker, slik departementet beskriver i sitt høringsnotat. Åpenhet medvirker blant annet til å redusere mulighetsrommet for hvitvasking, terrorfinansiering og annen kriminalitet, og har gjennom dette en stor kriminalitetsforebyggende betydning. Dagens sikkerhetspolitiske situasjon har også aktualisert temaet ytterligere. Vårt inntrykk er at det er stor enighet om behovet for åpenhet om eierskap.

En viktig forutsetning for at åpenheten skal ha full tiltenkt effekt, er imidlertid at de aktuelle eierskapsopplysningene er lett tilgjengelig for dem som har rett til innsyn. Etter Økokrims oppfatning legger ikke dagens regler godt nok til rette for dette, og de tar heller ikke hensyn til den betydelige teknologiske utviklingen som har funnet sted de senere årene. Vi støtter derfor forslagene, som vi mener vil gjøre opplysningene vesentlig mer tilgjengelige enn i dag.

Innsyn i hvem som eier forvalterregistrerte aksjer
Økokrim ser frem til at allmennaksjeloven § 4-5 andre ledd kan tre i kraft og støtter de foreslåtte nærmere bestemmelsene om innsynsretten.
Vi har ikke kommentarer til den enkelte foreslåtte bestemmelse.

Vi ser for øvrig med interesse på de tilgrensende arbeidene som pågår og håper disse vil bidra til større åpenhet.

Alle svar må gjennom en manuell godkjenning før de blir synlige på regjeringen.no.
 

Saksnummer: 24/1914
Sak: Høring av ny lov om vern av marin natur utenfor territorialfarvannet
Levert: 29.08.2024 16:26
Svartype: Med merknader
Jeg svarte som: Annen offentlig etat
Avsender: Økokrim
Kontaktperson: Geir Kjetil Finneide
Kontakt e-post: geir.kjetil.finneide@politiet.no

Innledning
Økokrims ansvarsområde omfatter økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet.
Innledningsvis bemerkes at Økokrim kun avgir uttalelse i tilknytning til forslaget til utforming av straffebestemmelsen i § 28 og da først og fremst til bestemmelsens tredje ledd og spørsmålet om foreldelsesfrist.

Generelle bemerkninger til forslaget til straffebestemmelsen § 28
Økokrim tiltrer at det er viktig, også av allmennpreventive hensyn, at overtredelser av lovens bestemmelser kan håndheves og sanksjoneres, slik det også er i forhold til andre miljølover.

At foretaket og eventuelt person kan fradømmes retten til å utøve virksomheten eller forbys å utøve den i visse former følger av straffeloven kap.10.
Utbytte av en straffbar handling skal inndras, jf. straffeloven kap. 13. Inndragning av utbytte kan være aktuelt ved overtredelser av en slik foreslått lov, som denne høring gjelder.

Bemerkninger til forslaget til straffebestemmelsen § 28 tredje ledd
Av forslaget til straffebestemmelsen i § 28 tredje ledd fremgår det: “Dersom en overtredelse som nevnt i første ledd samtidig innebærer overtredelse av annen lov, gjelder første og andre ledd bare i den utstrekning forholdet ikke rammes av en bestemmelse om tilsvarende eller strengere straff.”

Økokrim viser til at bestemmelsen er utformet på samme måte som naturmangfoldloven § 75 tredje ledd. Borgarting lagmannsrett kom i dom 19. september 2022 (22-011106AST-BORG/01) til at naturmangfoldloven § 75 ikke kunne brukes i ulikeartet idealkonkurrens med vannressursloven. Det kan diskuteres om dette er en ønsket løsning eller om det, sett hen til at ulike sektorlover ivaretar ulike interesser, bør være anledning til å pådømme samme handling i ulikeartet idealkonkurrens. Dette er vurderinger som departementet må gjøre i forhold til § 28 tredje ledd.
Dommen etterlot også flere ubesvarte spørsmål.

1) Skal man, når naturmangfoldloven har høyest strafferamme, ta ut tiltale både etter naturmangfoldloven og sektorloven, eller bare etter naturmangfoldloven? Borgarting lagmannsrett uttaler seg ikke eksplisitt om denne situasjonen, men dommen kan tolkes dithen at lagmannsretten ville vært åpen for å bruke begge bestemmelser hvis naturmangfoldloven hadde hatt høyest strafferamme. Etter vårt syn er det vanskelig å se en saklig begrunnelse for at man skal bruke begge lover i idealkonkurrens når naturmangfoldloven har høyest strafferamme, men ikke når sektorloven har samme eller høyere strafferamme.

2) Skal man, ved vurdering av hvilken lov som har høyest strafferamme, se hen til strafferammen som får anvendelse i den konkrete saken, eller skal man se hen til bestemmelsenes sidestrafferamme? Borgarting lagmannsrett la til grunn "at det er strafferammen etter de straffebestemmelsene som får anvendelse i saken, som er avgjørende, slik at det ikke har betydning at strafferammen etter naturmangfoldloven § 75 andre ledd om grov overtredelse er tre år" (siste hele avsnitt på s. 15). En slik løsning kan imidlertid gi dårlig forutsigbarhet ved påtaleavgjørelse og iretteføring av saker. I saker hvor det er usikkert om en overtredelse kvalifiserer som simpel eller grov etter naturmangfoldloven og den aktuelle sektorloven, kan løsningen medføre at man må etterforske og føre bevis for overtredelse av begge lover, fordi man ikke vet hvilken av bestemmelsene som vil få anvendelse. I saken fra Borgarting lagmannsrett ble forholdet eksempelvis kategorisert som simpelt i forhold til naturmangfoldloven, mens det ble ansett å foreligge skjerpende omstendigheter etter vannressursloven. Tiltalen lød på simpel overtredelse av begge bestemmelser. Lagmannsrettens løsning avviker også fra regelen ellers i strafferetten, der den skjerpede sidestrafferammen er avgjørende i prosessuelt henseende, når denne knytter seg til generelle forhold.

Tilsvarende spørsmål kan oppstå ved tolkning av forslaget til § 28 tredje ledd. Økokrim anbefaler derfor at departementet vurderer bestemmelsen i lys av Borgarting lagmannsretts dom. Hvis man opprettholder den foreslåtte løsningen, bør forarbeidene klargjøre spørsmålene som beskrevet over.
Økokrim har tidligere tatt kontakt med Klima- og miljødepartementet og gjort dem oppmerksom på problemstillingen relatert til naturmangfoldloven og Borgarting lagmannsrettens dom. Vi har fått forståelse av at departementet har et pågående lovarbeid om oppfølging av Stortingsmelding om miljøkriminalitet, og at spørsmålet trolig vil bli omfattet av dette arbeidet. Det kan være hensiktsmessig at vurderingene sees i sammenheng med forslaget til § 28 tredje ledd.

Spørsmål om foreldelse
I Høringsnotatet til § 28 fremgår det ikke noe om foreldelsesfristen skal vurderes ut fra den høyeste strafferammen i bestemmelsen, slik hovedregelen er. En legger til grunn at foreldesfristen følger av den høyeste strafferamme, men en anmoder at det fremgår av forarbeidene til bestemmelsen. Det for at det ikke skal oppstår uklarheter om dette spørsmål. Det vises i den forbindelse til HR-2024-1192-A.

Alle svar må gjennom en manuell godkjenning før de blir synlige på regjeringen.no.
 

Forslag om endringer i CITES-forskriften - høringsinnspill

1.    Generelt
Det vises til Miljødirektoratets høring av endringer i CITES-forskriften, publisert 25. juni 2024 og med frist 23. august 2024. Etter avtale har Økokrim fått utsatt høringsfrist.

I høringsnotatet anbefaler Miljødirektoratet å oppheve ordningen med CITES-eiersertifikat og merking.

I "Vurdering av eventuelle endringer i eiersertifikatordningen etter CITES-forskriften" (heretter "Vedlegget") oppsummerer Miljødirektoratet utfordringene med det gjeldende regelverket:
•    Behov for å merke og registrere et stort antall eksemplarer som befinner seg i Norge
•    Vil ramme eiere av eldre eksemplarer urimelig
•    Økt ressursbruk til kommunikasjon, saksbehandling m.m.
•    Manglende hjemmel for å inndra eksemplarer
•    Overlapp med andre regelverk
•    Ikke mulig å drive tilsyn på privat grunn uten hjelp fra politiet
•    Utfordringer ved fremtidig opplisting av arter i CITES
•    Ordningen omfatter en liten del av det som innføres ulovlig 

2.    Behov for regler om innenlands besittelse og/eller omsetning
Kongelig resolusjon om CITES-forskriften (PRE-2018-06-15-889) beskriver bakgrunnen for reglene om eiersertifikat slik: 
"Kontroll med grensekryssende handel fanger ikke opp all innførsel. Mange eksemplarer av CITES-arter innføres dermed til Norge uten å bli kontrollert og det er grunn til å anta at det befinner seg mange ulovlig innførte eksemplarer i landet. Disse eksemplarene omfattes ikke av gjeldende forskrift og man kan i dag fritt eie, kjøpe og selge slike eksemplarer. Gjeldende forskrift gir heller ikke grunnlag for å ha kontroll med oppdrett av CITES-listede arter i Norge.

Gjeldende forskrifts avgrensning til grensekryssende handel åpner altså for en omgåelse av regelverket ved at det kan eksistere et nasjonalt marked med potensielt ulovlig innførte CITES-listede eksemplarer."

Økokrim kan ikke se at behovet for regler om innenlands besittelse og omsetning har blitt mindre siden 2018. Ordningen, eller en variant av den, er dermed fortsatt nødvendig for å "bevare arter som er omfattet av CITES-konvensjonen", jf. CITES-forskriften § 1.

Vi kan heller ikke se at styrking av tollmyndighetenes ressurser med grensekontroll, er et realistisk alternativ til regulering. 

Som et argument for å oppheve ordningen, viser Miljødirektoratet til at bare 11,6 % av registrert ulovlig innførsel har vært av eksemplarer som er omfattet av dagens ordning med eiersertifikat. Sett hen til at de 1475 artene som omfattes av eiersertifikatordningen bare utgjør ca. 0,036 % av de totalt ca. 40 900 artene som er listet under CITES, kan vi ikke se at dette tallet utgjør noe tungtveiende argument for å oppheve ordningen. Tvert i mot, fremgår det jo at det forholdsmessig er registrert mye ulovlig innførsel av artene som er omfattet av dagens ordning.

Miljødirektoratets gjennomgang i Vedlegget s. 11 -14 kan gi inntrykk av at Norge i begrenset grad er et marked for CITES-listede arter. Økokrim bemerker at Norge er et marked med stor kjøpekraft og at man bør være forsiktig med å undervurdere Norges rolle i et globalt marked for kjøp og salg av truede arter. Det kan også sende et uheldig signal til øvrige konvensjonsparter, hvis Norge erklærer seg for ikke å være del av et større globalt problem, og bruker det som en del av begrunnelsen for å unnlate å regulere omgåelser av konvensjonen.

Miljødirektoratet nevner i Vedlegget at man ved et par tilfeller har klart å sanksjonere ulovlig innførsel som ikke ble avdekket i forbindelse med grensekryssingen. Selv om dette unntaksvis kan være tilfelle, bemerker Økokrim at håndheving og sanksjonering av ulovlig innførsel som et utgangspunkt er svært krevende hvis forholdet ikke avdekkes ved grensekryssing. Hvis det avdekkes eksemplarer av CITES-listede arter, for eksempel i forbindelse med ransaking av en bolig eller et næringslokale, eller ved funn av salgsannonser på Finn.no eller Facebook Marketplace, forutsetter en positiv påtaleavgjørelse på ulovlig innførsel at påtalemyndigheten kan bevise utover enhver rimelig tvil at eksemplaret er ulovlig innført. Det må også bevises at det er vedkommende som har innført eksemplaret, eventuelt at vedkommende har medvirket til innførsel eller gjort seg skyldig i å kjøpe en ulovlig vare. Hvis vedkommende ikke ønsker å forklare seg om hvor eksemplaret kommer fra eller forklarer at eksemplaret er kjøpt i Norge, er det lite sannsynlig at saken følges opp videre. Politiet er presset på ressurser. De vil derfor ikke prioritere saker der rettsgrunnlaget er så krevende at det er liten sannsynlighet for en positiv påtaleavgjørelse. Risikoen for omgåelse av konvensjonen er med andre ord stor, hvis man ikke regulerer innenlands besittelse og/eller omsetning. 

Når sakene ikke prioriteres av påtale, vil de heller ikke avdekkes. Polititjenestemenn på ransaking vil mest sannsynlig ikke bruke tid på å avdekke om eksempelvis reptilene som blir funnet i leiligheten er CITES-listet eller ikke. Videre kan man lett se for seg at annonser på sosiale markedsplasser ikke følges opp nærmere. Så problemet er ikke utelukkende at sakene ikke sanksjoneres, men de avdekkes heller ikke. Dette vil i sin tur være til hinder for politiets arbeid med å skaffe seg oversikt over omfang og modus ved slik kriminalitet i Norge. 

3.    Mulige løsninger på utfordringene knyttet til dagens regelverk
3.1    Innledning
Miljødirektoratet ber høringsinstansene om innspill til aktuelle forslag til regelverksendringer som kan avbøte oppheving av ordningen med CITES-eiersertifikat og merking. Økokrim vil i det følgende skissere noen slike forslag. 

Økokrim merker seg Miljødirektoratets beskrivelse av de ulike utfordringene knyttet til dagens regelverk. Snarere enn å oppheve regelverket, mener Økokrim imidlertid at Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet bør vurdere justeringer i regelverket som kan redusere ressursbruken, samtidig som miljøgevinsten reduseres i minst mulig grad.

Vi ber Miljødirektoratet vurdere om dette kan gjøres ved en kombinasjon av et forbud mot innenlands omsetning av døde eksemplarer av liste A-arter (se punkt 3.2), krav til eiersertifikat for levende eksemplarer av arter av virveldyr oppført i vedlegg 3 (se punkt 3.3) og en endring av naturmangfoldloven § 72 b (se punkt 3.4). 

3.2    Forbud mot innenlands omsetning av døde eksemplarer av liste A-arter
I henhold til viltforskriften § 7-5 er det ikke tillatt å erverve, motta, gi bort, selge eller annonsere fugleegg fra viltarter. Slike egg kan likevel overdras til museumsvirksomhet eller vitenskapelige formål. Viltforskriften § 7-5 innebærer altså at all omsetning av fugleegg fra viltarter, som har skjedd etter at viltforskriften trådte i kraft 1. april 2020, er forbudt. For publikum er dette en klar regel. Fra et påtalemessig ståsted er den også enkel å håndheve.

Økokrim ber Miljødirektoratet vurdere om det for døde eksemplarer av CITES-listede arter bør etableres en tilsvarende regel som for fugleegg av viltarter. Et forbud bør trolig begrenses til liste A-arter, slik at det ikke blir strengere enn konvensjonens regler om internasjonal handel.
Formålet med en slik regel vil være å hindre at det eksisterer et innenlands marked for handel med slike eksemplarer, på samme måte som CITES-konvensjonen søker å hindre eksistensen av et internasjonalt marked. 

Miljøgevinsten vil naturlig nok bli noe redusert når man begrenser regelen til omsetning og til liste A-arter. Økokrim mener likevel dette er forsvarlig, sett hen til utfordringene ved dagens ordning. Hva gjelder fugleegg, er det åpenbart en ulempe at disse vil falle utenfor ordningen hvis de er fra arter på liste B. Her vil forslag til ny viltlov imidlertid innebære at også egg fra utenlandske arter vil omfattes av viltbegrepet, og dermed av viltforskriftens forbud mot omsetning.

Miljødirektoratet skriver i Vedlegget at arter som pangolin, tiger, neshorn og elefant ofte omsettes internasjonalt i en form som gjør at eksemplarene ikke er omfattet av dagens regler om eiersertifikat. Eksempelvis som pulver, piller, kjøtt og skjell. Økokrim bemerker at dette også kan være tilfelle for flere liste A-arter enn de som er omtalt i Vedlegget. Miljødirektoratet bes derfor vurdere om et forbud mot omsetning av liste A-arter bør utvides i forhold til dagens regel, til å omfatte flere deler av eksemplarer fra slike arter, samt produkter som er fremstilt av eller deklarert som fremstilt av slike arter.

Miljødirektoratet nevner eksempler på arter som er oppført på CITES liste A, men som ikke er truet i Norge. Og at det kan være utfordrende å kommunisere strenge restriksjoner på slike arter til publikum. Økokrim har ikke oversikt over hvor mange arter dette gjelder, men antar det er et relativt lite antall. Hvis dette er et reelt problem, kan Miljødirektoratet vurdere å positivt liste opp de artene som omfattes av vedlegg 3, i stedet for å vise til CITES-listingen. Da kan man gjøre en vurdering og eventuelt utelate enkelte arter. En slik positiv opplisting i vedlegg 3 kan også løse utfordringen Miljødirektoratet beskriver knyttet til endring av listene på CITES partsmøter, og frister for ikrafttredelse (en løsning som Miljødirektoratet også selv er inne på).

3.3    Krav til eiersertifikat for besittelse av levende eksemplarer av arter oppført i vedlegg 3
I forhold til levende eksemplarer kan det, som Miljødirektoratet skriver, av ulike årsaker være behov for eierskifter. Et totalforbud mot omsetning kan derfor være urimelig og også få uheldige dyrevelferdsmessige konsekvenser. 

Økokrim mener at Miljødirektoratet bør beholde kravet til merking og eiersertifikat for levende eksemplarer av arter oppført i vedlegg 3. 
Også for denne gruppen, vil det være eksemplarer som allerede befinner seg i landet og som vil måtte merkes og få utstedt eiersertifikat. Ved levende eksemplarer får man imidlertid ikke de utfordringene med eldre eksemplarer, som er beskrevet i Vedlegget s. 6. Av naturlige årsaker vil de fleste levende eksemplarer ikke være veldig gamle. Omfanget av eksemplarer er mindre for denne gruppen, og dermed også ressursbehovet knyttet til merking og forvaltning av eiersertifikat. De som besitter levende eksemplarer av CITES-listede arter vil også være kjent med at de har slike eksemplarer i sin besittelse og ha en forpliktelse til å holde seg orientert om regelverket knyttet til dette. Når man velger å ha eksotiske, utrydningstruede dyr som kjæledyr, fremstår det ikke som urimelig å stille krav som gjør det mulig å ha kontroll med at dyrene er anskaffet på lovlig vis. 

En fortsatt regel om eiersertifikat for levende eksemplarer, vil også ivareta behovet for kontroll med oppdrettede eksemplarer. Det er svært vanskelig å skille mellom oppdrettede og viltfangede eksemplarer, og i et innenlands marked uten slik kontroll, vil ulovlig innførte eksemplarer kunne omsettes under dekke av oppdrett.

Litt på siden av formålet med CITES-forskriften, kan krav til eiersertifikat videre bidra til å øke bevisstheten om risiko for sykdomsspredning ved hold av eksotiske dyr. Det er større risiko for at ulovlig/uregulert handel involverer dyr som ikke har blitt testet for sykdommer. Krav til eiersertifikat vil også gjøre det lettere å spore opprinnelsen til enkeltdyr, hvis det skulle bli behov for å identifisere og overvåke kilder som kan være smittebærere.

Miljødirektoratet viser i Vedlegget til at det er overlapp med forskrift om forbud mot å innføre, omsette og holde eksotiske dyr. Det bemerkes at dette regelverket ikke omfatter alle CITES-artene som er oppført i vedlegg 3. Tolv CITES-listede reptilartene er unntatt fra forbudet, og forskriften gjelder ikke fugler og fisk. Dyr som allerede var i Norge ved forskriftens ikrafttredelse i 2017, er heller ikke omfattet. Søk i PAL STRASAK på kode 5901 "Ulovlig innførsel/befatning med eksotiske dyr", viser at Mattilsynet ikke har anmeldt noen forhold knyttet til innenlands hold eller omsetning, etter at forskriften trådte i kraft i 2017. Straffetrusselen etter regelverket må dermed anses som liten.
Ved eierskifte, i den grad det er tillatt etter forskrift om forbud mot å innføre, omsette og holde eksotiske dyr, kan man vurdere om det kan være tilstrekkelig at eiersertifikatet følger eksemplaret. Slik at det ikke er nødvendig å søke om nytt eiersertifikat.

3.4    Administrativ inndragning - endring av naturmangfoldloven § 72 b
Miljødirektoratet peker på at naturmangfoldloven § 72 b ikke gir hjemmel for administrativ inndragning ved besittelse av eksemplarer. Denne utfordringen kan løses ved å endre bestemmelsen, slik at hjemmelen for administrativ inndragning samsvarer med behovet.

3.5    Oppsummering av hva forslagene vil innebære og i hvilken grad de svarer ut utfordringene som beskrevet av Miljødirektoratet
Løsningene som er skissert i punkt 3.2 og 3.3 vil medføre at besittelse og omsetning av døde eksemplarer av liste B-arter, i den grad de i dag er omfattet av vedlegg 3, ikke lenger vil reguleres av forskriften. Plikt til å merke og ha eiersertifikat for slike eksemplarer, vil dermed falle bort. 
For døde eksemplarer av arter oppført på liste A, oppstilles det et forbud mot omsetning, men besittelse reguleres ikke. Merking og eiersertifikat er dermed heller ikke aktuelt for slike eksemplarer.

Løsningen vil bety en vesentlig ressursbesparelse for Miljødirektoratet (og potensielt Klima- og miljødepartementet som klageinstans), og i stor grad svare ut utfordringen knyttet til merking og registrering av det store antallet eksemplarer som befinner seg i Norge. Det vil også svare ut problemet med at mange eksemplarer av arter er vanskelige å merke. 

Utfordringen med å nå frem til privatpersoner som for eksempel har arvet slike eksemplarer, vil reduseres betraktelig ved at det ikke blir forbudt å besitte eksemplarene. Privatpersoner som går til det skritt å omsette et slikt eksemplar, må på den annen side kunne forventes å orientere seg om gjeldende regelverk. 

Reglene kan heller ikke anses å være urimelige. Riktignok kan et slikt forbud også ramme eksemplarer som ikke er ulovlig innført. Dette kan gjelde veldig gamle eksemplarer (pre-konvensjon) og det kan gjelde eksemplarer som har sitt opphav i Norge. Dette kan man ta hensyn til ved reguleringen, med unntak for pre-konvensjon og/eller ved å unnta enkelte norske arter. Eventuelle ulemper for publikum må også veies mot formålet med reguleringen, nemlig å hindre omgåelse av konvensjonen og å hindre eksistensen av et innenlands marked for de artene som er mest truet av utryddelse på grunn av handel. 

Miljødirektoratet mener det er en utfordring ved dagens ordning at tilsynsmyndigheten ikke har hjemmel til å drive tilsyn på privat grunn. At tilsynsmyndighetene er avhengig av politiet på en del områder, er imidlertid ikke noe særskilt for dette regelverket. Det er heller ikke et argument for ikke å ha et regelverk. Miljødirektoratet kan for eksempel heller ikke ta seg inn i private hjem for å drive tilsyn med viltforskriftens regler om fugleegg. Regelverket kan uansett kontrolleres og håndheves av politiet, når vilkårene for dette er oppfylt.

Med hilsen    
Ida Sletsjøe              Hans Tore Høviskeland
politiadvokat            førstestatsadvokat
 

Saksnummer: 24/3636
Sak: Høring - forslag til endring av straffegjennomføringsloven og forskrift om straffegjennomføring mv. (bruk av elektronisk kontroll og digitale kontrolltiltak i kriminalomsorgen)
Levert: 21.08.2024 13:42
Svartype: Med merknader
Jeg svarte som: Annen offentlig etat
Avsender: Økokrim
Kontaktperson: Geir Kjetil Finneide
Kontakt e-post: geir.kjetil.finneide@politiet.no

Vår høringsuttalelse er begrenset til konsekvensene for kriminalitetsbekjempelsen innen Økokrims saklige hovedområder, særlig økonomisk kriminalitet, miljøkriminalitet, arbeidslivskriminalitet og inndragning av utbytte fra kriminalitet.
2/3 av alle domfelte som gjennomførte straff utenfor fengsel med elektronisk kontroll (fotlenke) i 2022 var dømt for kjøring i ruspåvirket tilstand. Deretter fulgte lovbruddskategoriene bedrageri / utroskap og lovbrudd mot offentlig tjenestemann med ca 6% hver. Av de som har sonet i Økokrim-saker de siste 10 årene har de aller fleste gjennomført hel eller delvis soning med fotlenke. Denne typen soning er med andre ord allerede svært mye brukt i saker innen Økokrims områder.

Det foreslås nå en betydelig utvidelse i adgangen til gjennomføring av soning med fotlenke. Vi er bekymret for den effekten dette vil kunne ha for kriminalitetsbekjempelsen, også innen de områdene Økokrim har et særlig ansvar for.
Det er viktig for kriminalitetsbekjempelsen og for legitimiteten til straffesystemet at allmennheten har en oppfatning om at kriminalitet kan føre til en straff som er tilstrekkelig avskrekkende. Ikke minst gjelder dette for kriminalitetsformer hvor potensielle gjerningspersoner rasjonelt vil vurdere blant annet risiko og mulige konsekvenser – herunder straff – før profittmotiverte handlinger eventuelt begås. Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet er typisk slike områder.

Vi er bekymret for at en utvidelse av mulighetene for å sone med fotlenke vil bidra til at straffen mister deler av sin preventive effekt. Dette gir i sin tur grunn til å frykte økt kriminalitet dersom de foreslåtte endringene gjennomføres.
De aktuelle kriminalitetsformene begås av ulike typer mennesker. Tradisjonelle, gjerne ressurssterke, "hvitsnippkriminelle" vil med fotlenkesoning kunne gjennomføre denne hjemme under behagelige forhold. Slik avsoning av straff legger altså til rette for forskjellige soningsforhold avhengig av hvor ressurssterk den enkelte domfelte er. Selv om det sosiale fallet kan være stort etter en domfellelse, må det spissformulert spørres hvilken avskrekkende effekt det har at næringslivsleder X soner straffen for alvorlig økonomisk kriminalitet i sin store villa i et eksklusivt boområde. Utvidet bruk av fotlenkesoning i dette segmentet vil snarere kunne bygge opp under en oppfatning om "klassejustis" og at de kriminalitetsområdene Økokrim har et særskilt ansvar for å bekjempe er mindre alvorlige. Etter hvert er også organisert profittmotivert kriminalitet løftet frem som en alvorlig trussel, og det er all grunn til å anta at også for eksempel deltagere i kriminelle bedrageri-nettverk vil bli mindre avskrekket av potensiell soning med fotlenke enn av potensiell soning i fengsel. Slik situasjonen er i våre naboland, kan vi heller ikke se at økt soning med fotlenke i disse landene har bidratt positivt til et bedret kriminalitetsbilde for organisert, profittmotivert kriminalitet.
Mulighetene for å begå ny kriminalitet, herunder økonomisk kriminalitet og organisert profittmotivert kriminalitet, vil også være gode ved soning med fotlenke. De aktuelle formene for kriminalitet kan i svært stor grad utføres fra bolig ved hjelp av PC og mobiltelefon. Soning ved fotlenke vil dermed ikke legge særlig godt til rette for beskyttelse av nye potensielle ofre under soning – verken privatpersoner, privat næringsliv eller offentlig sektor.

Vi er på denne bakgrunn bekymret for at de foreslåtte endringene – dersom de gjennomføres – vil gi redusert allmennprevensjon, redusert individualprevensjon og økt mulighet til å begå ny kriminalitet under soning. Vi frykter derfor økt kriminalitet innen Økokrims områder og at arbeidet for å forebygge og bekjempe økonomisk kriminalitet svekkes.

Alle svar må gjennom en manuell godkjenning før de blir synlige på regjeringen.no.
 

Statens vegvesen har sendt på høring forslag om endringer i yrkestransportforskriften, hvoretter det skal innføres løyveplikt for nasjonal godstransport med motorvogner og motorvogn med tilhenger med tillatt totalvekt over 2500 kg og opp til 3500 kg.

Økokrim støtter forslaget om at det innføres løyveplikt,  og slik at  reglene  som  i dag gjelder for internasjonal godstransport med varebil (EØS-reglene) også  gjøres gjeldende for slik transport i Norge.

Løyveplikt er et kriminalitetsforebyggende tiltak
Økokrim konstaterer at forslaget følger opp regjeringens Handlingsplan mot sosial dumping i transportsekt oren 1 . I henhold til handlingsplanen skjer regelverksendringen "i all hovedsak av hensyn til yrkessjåførenes sosiale forhold og til rettferdig konkurranse i transportbransjen".

Samtidig fremgår det i høringsnotatet 2 at bakgrunnen for forslaget også er forekomsten av arbeidslivskriminalitet i varebilbransjen. Økokrim fremhever at Politiets trusselvurdering for 2023 vurderer at "[o]mfanget av lovbrudd innen varetransportbransjen fremstår å være økende" og at "[d]et er meget sannsynlig at aktører som begår arbeidslivskriminalitet vil fortsette å ha store markedsandeler i
varet ransport bransjen" 3 • At legale strukturer benyttes til å gjennomføre økonomisk kriminalitet er også omhandlet i årets trusselvurdering.4

Arbeidslivskriminalitet (a-krim) er5

en samlebetegnelse for handlinger som bryter med norske lover om lønns- og arbeidsforhold, trygder, skatter og avgifter, gjerne utført organisert, som utnytter arbeidstakere, virker konkurransevridende og undergraver samfunnsstrukturen. A-krim er samtidig et eksempel på kompleksiteten i økonomisk kriminalitet, da a­ krim ofte kan bestå av skattekriminalitet, regnskapskriminalitet, hvitvasking, heleri og bedrageri. I tillegg kan det inkludere kriminalitetsformer som faller utenfor begrepet økonomisk kriminalitet, som eksempelvis menneskehandel.

Fra den senere tid finnes det flere dommer som illustrer illustrerer hvordan varetransportbransjen benyttes til å begå a-krim, hvor kompleks denne formen for kriminalitet kan være, og hvilket økonomisk utbytte kriminelle aktører kan oppnå. 6 7

I en dom8 ble det utmålt en straff på tre  år  og  seks  måneders  fengsel  for  grov hvitvasking av 17,3 millioner kroner  og  skattesvik  på  3,3  millioner  kroner.  Domfelte hadde vært daglig leder i åtte enkeltpersonforetak, som utad  fremstod  som underleverandør av varetransporttjenester til to andre transportfirma. Vedkommende utstedte fiktive fakturaer til disse to firmaene for varetransport som aldri ble utført. Transportoppdragene ble utført ved at de to firmaene engasjerte såkalt svart arbeid. Man stod overfor det som i dommen omtales som et "hvitvaskingsnettverk innen transportbransjen".

Politiets hovedstrategi er forebygging. Forebyggende effekt kan oppnås gjennom straffesaker, slik som politioperasjoner eller kontroller omtalt i høringsnotatet .9 10 Økokrim, som fagansvarlig fora-krim og økonomisk kriminalitet i politiet, vier strategisk forebygging stor oppmerksomhet. Gjennom regelverksutvikling og -tilpasning kan sårbarheter i samfunnet reduseres eller fjernes, og slik begrense kriminelle aktørers handlingsrom.

Politiets trusselvurdering 2023 trekker frem manglende regulering av varetransportbransjen, intet krav til løyve, lave etableringskostnader og krav til utstyr, få krav til kompetanse, og god tilgang på arbeidskraft som forhold som muliggjør a-krim i varetransportbransjen. Handlingsrommet for kriminelle aktører i bransjen er stort, som det heter i trusselvurderingen. Den foreslåtte løyveplikten vurderer Økokrim som et godt og relevant tiltak i å redusere dette handlingsrommet. Slik sett vil regelverket ha en kriminalforebyggende effekt.

Løyveordningen bør bygge på EØS-reglene
Høringsnotat et11 beskriver at fordelen med et nasjonalt løyve er at det kan stilles lempeligere krav til faglig kompetanse tilpasset nasjonale forhold. Økokrim har over påpekt at nettopp manglende krav til kompetanse muliggjør a-krim innen varetransportbransjen. På den bakgrunn støtter Økokrim det prinsipale forslaget, nemlig å gjøre EØS-reglene gjeldende også for nasjonal varetransport. En løyveordning basert
på EØS-retten vil trolig være lettere for Statens vegvesen å administrere.  I  tillegg vil det  for flere aktører være en fordel å ha ett løyve som muliggjør transport både nasjonalt og internasjonalt.

Som høringsnotatet selv påpeker1 2 vil innføringen av en løyveplikt for varebiltransport kunne medføre at transport som i dag utføres med denne typen kjøretøy overføres til lettere kjøretøy. Dette kan tilsi at man velger en ordning med nasjonalt løyve, som trolig gjør det lettere å utvide løyveplikten til andre typer varetransporter på et senere
t idspunkt 13 . Samtidig konstaterer Økokrim at Handlingsplan mot sosial dumping i
t ransportsekt oren 14 lar en slik vurdering utstå i påvente av de erfaringer man gjør seg ved innføringen av varebilløyve, noe som også legges til grunn i høringsnotatet. En ordning med nasjonalt løyve kan derfor utstå til denne problemstillingen eventuelt løftes til behandling.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Økokrim har ikke innsikt i hvilke konsekvenser en løyveplikt vil ha for Politiets enhet for vandelskontroll og politiattester, og kan derfor ikke uttale seg om de økonomiske og administrative konsekvenser forslaget har for denne delen av politiets arbeid.

Hvorvidt en løyveplikt vil medføre økt kontrollaktivitet for politiets del, er Økokrim noe tvilende til.15 Økokrim betoner den forebyggende effekten av forslaget, som antas å overstige den ressursbruk en eventuell viss økt kontrollaktivitet vil medføre.

Med hilsen

Henning Holtaas
politiinspektør

Dokumentet er elektronisk godkjent uten signatur.

1 https://www.regjeringen. no/contentassets/ea58522c62124e1587945a93806fb6a9/handlingsplan-sosial­ dumping.pdf pkt. 3.3.3.
2 Pkt. 2.2
3 htt ps: //www.politiet.no/qlobalassets/taII-og-fakta/politiets-trusselvurdering-ptv/politiets-trusselvurdering- 2023.pdf side 17
4 htt ps: //www.politiet.no/qlobalassets/taII-og-fakta/politiets-trusselvurdering-ptv/politiets-trusselvurdering- 2024.pdf pkt. 3.2
5 Meld. St. 15 (2023-2024) - Felles verdier - felles ansvar, boks 2.2
6 Se eksempelvis LB-2022-51395, LB-2022-135564 og LB-2023-95861
7 https://frifagbevegelse. no/nyheter/ de-kjarte-ut-varer-for-elkjop-og-ikea-na- rna-budbiIsjefen-i-fengsel- 6.158.979037. 2507deece8 gjelder samme sakskompleks som dommene omtalt i fotnote 6
8 LB-2022-51395
9 Pkt. 2.2
10 Som følge av en operasjon valgte transportselskapet Bring å direkteansette sjåfører istedenfor å benytte enkeltpersonfo retak, se https://frifagbevegelse. no/ posthornet/bring-snur-etter-avsloringer-om-a rbeidsforho ld-­ ansetter-200-sjaforer-fast-6 .158.907852.ecea7b9762
11 Pkt. 5.1.2.5
12 Pkt. 8.3.2
13 Se i denne retning høringsnotatet pkt. 5.1.2.2
14          https:    //www.regjeringen.    no/contentassets/ea58522c62124e    1587945a93806fb6a9     /handIingsplan-sosia1- d u m pin g. pdf pkt. 3. 3.3.
15 Se høringsnotatet pkt. 8.1
 

Saksnummer: 24/1313
Sak: Høring - forslag til gjennomføring av forordning (EU) 2023/1114 om markeder
for kryptoeiendeler (MiCA) og av forordning (EU) 2023/1113 (TFR II) i norsk rett
Levert: 30.05.2024 17:17
Svartype: Med merknader
Jeg svarte som: Annen offentlig etat
Avsender: Økokrim
Kontaktperson: Geir Kjetil Finneide
Kontakt e-post: geir.kjetil.finneide@politiet.no
Kvittering på innsendt svar på Høring - forslag til gjennomføring av forordning (EU) 2023/1114 om markeder for kryptoeiendeler (MiCA) og av forordning (EU) 2023/1113 (TFR II) i norsk rett

Økokrim har enkelte kommentarer til høringsnotatet vedrørende temaene konsekvenser for offentlige myndigheter, beløpsgrense og forsterkede kundetiltak.

Konsekvenser for offentlige myndigheter 

Ressursbelastning grunnet MiCA og TRF II 

MiCA, sammenholdt med TFR II, vil antakelig innebære at flere foretak blir rapporteringspliktige etter hvitvaskingsregelverket. Finanstilsynet har ikke nærmere vurdert om dette vil innebære behov for økte ressurser hos Økokrim, herunder Enheten for Finansiell Etterretning. Økokrim mener at en konsekvens kan være økt ressursbelastning for Enheten for Finansiell Etterretning. Dersom MiCA, sammenholdt med TFR II, innebærer at flere foretak blir underlagt hvitvaskingsregelverket, kan dette gi en økning i rapporter om mistenkelige transaksjoner som behandles av Enheten for Finansiell Etterretning.

I tilknytning til dette ønsker Økokrim å formidle viktigheten av at de rapporteringspliktige, i den grad det er mulig, rapporterer mistenkelige transaksjoner
tidsnært transaksjonstidspunktet det rapporteres om. Effektiv rapportering tilrettelegger for at virkemidler for å stanse verdier og andre tiltak kan gjennomføres tilfredsstillende.

Utenlandske tjenestetilbydere som retter seg mot det norske markedet. 
Flere nordmenn benytter regelmessig utenlandske tjenestetilbydere. Økokrim er kjent med at tjenestetilbydere utenfor EU markedsfører seg overfor nordmenn og EUborgere gjennom ulike kanaler, herunder nettsamfunn/nettforum. Ressurs- og kompetansehevende tiltak for Finanstilsynet bør tilrettelegge for at Finanstilsynet settes i best mulig stand til å følge opp eventuelle uregistrerte tjenestetilbydere som retter seg mot det norske markedet.

Beløpsgrense for transaksjoner
I hvitvaskingsforskriften er det foreslått følgende endring i § 4-1a bokstav b:

"transaksjoner til eller fra kryptoeiendeler eller mellom kryptoeiendeler når verdien
er tilsvarende 8 000 kroner eller mer"

Økokrim er kjent med at overføringer knyttet til terrorfinansiering og kjøp av overgrepsmateriale også gjennomføres med lave beløpsstørrelser. En beløpsgrense på 8 000 kroner kan medføre at slike transaksjoner ikke blir avdekket. Økokrim mener det bør vurderes om beløpsgrensen skal settes lavere eller utgå i sin helhet.

Forsterkede kundetiltak for transaksjoner på personlige kryptokontoer
Forslag til ny § 17a i hvitvaskingsloven lyder slik:
"17a Forsterkede kundetiltak for transaksjoner på personlige kryptokontoer Ved gjennomføring av transaksjoner til eller fra personlige kryptokontoer, skal det
minst gjennomføres ett av følgende forsterkede kundetiltak:

1. Identifisere og verifisere identiteten av avsender, mottaker og deres reelle rettighetshavere.
2. Kreve ytterligere informasjon om midlenes opprinnelse og mottaker av de overførte kryptoeiendelene.
3. Gjennomføre forsterket løpende oppfølging av transaksjonene.
4. Alle andre tiltak for å motvirke og håndtere risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering.
5. Tiltak for å motvirke og håndtere risiko knyttet til oppfølging av økonomiske sanksjoner og sanksjoner tilknyttet finansiering av masseødeleggelsesvåpen,
som følger av regler om gjennomføring av internasjonale sanksjoner."

Økokrim mener at det bør fremkomme tydeligere av ordlyden at rapporteringspliktige ikke her står fritt til å velge tiltak. Økokrim mener at rapporteringspliktige minimum skal gjennomføre tiltak a, og at hvor langt en må gå for å identifisere og verifisere reelle rettighetshavere skal følge en risikobasert tilnærming. De følgende tiltakene kommer eventuelt i tillegg. Fra et hvitvaskingsperspektiv er det også naturlig at det første trinnet i en forsterket
kundekontroll er å undersøke hvem som reelt sett er involvert i transaksjonen. Som Finanstilsynet skriver i høringsnotatet, er det ved transaksjoner til eller fra personlige kryptokontoer en økt hvitvaskingsrisiko nettopp fordi "det ikke er gjennomført kundetiltak overfor eier av kontoen av en annen rapporteringspliktig".

Videre mener Økokrim at sammenhengen mellom tiltak a til c bør komme tydeligere frem av ordlyden.

For tiltak "a. Identifisere og verifisere identiteten av avsender, mottaker og deres reelle rettighetshavere", bør det gis veiledning til hvordan identitet skal verifiseres.

Videre mener Økokrim at det bør vurderes om det kan gis tydeligere krav eller veiledning til hvordan de forsterkede kundetiltakene skal gjennomføres, herunder en utdypning av "alle andre tiltak for å motvirke og håndtere risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering" samt "gjennomføre forsterket løpende oppfølging av transaksjonene".

Økokrim har et særskilt ansvar i politiet når det kommer til forebygging og avdekking av terrorfinansiering siden den norske FIU (Financial Intelligence Unit) er en del av Økokrim gjennom EFE (Enheten for finansiell etterretning).

Etter vår oppfatning kunne NOU 2024: 3 med fordel ha omhandlet terrorfinansiering i større grad. Som det fremgår av Økokrims årsrapport for 2023, er det flere særlige viktige grunner til å ha økt fokus på terrorfinansiering i 2024.

For det første – og av særlig relevans for NOU 2024: 3 – er fokus på terrorfinansiering viktig i et forebyggende perspektiv. Avskjærer man økonomisk støtte til terrorgrupper, kan det også bli vanskeligere for disse gruppene å rekruttere og radikalisere nye medlemmer ettersom finansielle ressurser ofte brukes til slike formål. Dette er særlig viktig i en situasjon hvor den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa blir stadig mer anstrengt, og krig i Ukraina og på Gazastripen øker risikoen for terror i og utenfor Europa. Terrorisme skaper frykt og ustabilitet og kan føre til internasjonale konflikter. Å bekjempe finansiering av terror er derfor også essensielt for å opprettholde global stabilitet.

For det andre involverer terrorfinansiering ofte også hvitvasking av penger og annen økonomisk kriminalitet, noe som kan undergrave det finansielle systemets integritet. Å bekjempe disse aktivitetene hjelper til med å opprettholde et sunt og pålitelig globalt finanssystem. Terrorfinansiering er en kriminell handling som utfordrer rettsstatens prinsipper. Å bekjempe finansiering av terror er en del av kampen mot kriminalitet og bidrar til å opprettholde lov og orden.

Samlet sett er forebygging og bekjempelse av terrorfinansiering avgjørende for å sikre en tryggere, mer rettferdig og stabil verden. Det krever koordinerte anstrengelser på nasjonalt og internasjonalt nivå samt mellom offentlige og private aktører. Økokrim deltar i flere slike fora, også utover hva som fremkommer av NOU'en:

EFE samarbeider tett med PST om bekjempelse av terrorfinansiering, og de to enhetene møtes fysisk ukentlig. Møtene legger til rette for økt samhandling og en felles trusselforståelse.

Offentlig-privat samarbeid – antihvitvasking og terrorfinansiering (OPS AT) ble startet i 2021 for å oppnå bedre koordinering og informasjonsdeling mellom finansnæringen og offentlige myndigheter. Ved å dele informasjon om utviklingstrekk, utfordringer og risikoreduserende tiltak kan rapporteringspliktige finansforetak og myndighetene gjøre en bedre og mer målrettet innsats i kampen mot hvitvasking og terrorfinansiering. OPS AT holder faste møter, arrangerer webinarer og gjennomfører prosjekter, ofte i samarbeid med øvrige deltakere i OPS AT. EFE er aktivt med i OPS AT gjennom deltakelse i styringsgrupper, kjernegrupper, styringsgrupper, arbeidsgrupper og referansegrupper. I 2023 produserte EFE sammen med utvalgte deltakere i OPS AT en rapport om mistenkelige forhold i storbedriftssegmentet knyttet til fiskeri og shipping. Høsten 2023 ble det etablert en referansegruppe med deltakere fra offentlige og private aktører som skal styrke de rapporteringspliktiges evne til å forebygge og avdekke terrorfinansiering gjennom økt kunnskap.

Financial Action Task Force (FATF) er en internasjonal sammenslutning som ble etablert av G7-landene i 1989. FATF har en ledende rolle i det internasjonale arbeidet mot hvitvasking, terrorfinansiering og finansiering av spredning av masseødeleggelsesvåpen. Norge deltar i FATF-samarbeidet med en tverretatlig delegasjon der EFE er fast medlem.

Egmont Group of FIU er en internasjonal sammenslutning som består av 166 FIU-er verden over. EFE er Norges FIU-medlem i Egmont Group. Formålet med samarbeidet er å bekjempe hvitvasking og terrorfinansiering og tilknyttet kriminalitet. Samarbeidet består både i deling av informasjon til det operative analysearbeidet og utvikling av policy og retningslinjer for FIU-ers arbeid. Egmont Group har publisert rapporter om «Abuse of Virtual Assets for Terrorist Financing Purposes», «Illicit Financial Flows from Cyber-enabled Fraud» og «Use of Open Source in FIU’s Operational & Strategic Analysis». EFE har levert innspill til flere av rapportene.

For øvrig viser vi til Meld. St. 15 (2023–2024) Felles verdier – felles ansvar (Styrket innsats for forebygging og bekjempelse av økonomisk kriminalitet). I denne meldingen fremheves arbeid mot terrorfinansiering en rekke steder, og vi anser dette også som relevant for oppfølgingen av NOU 2024: 3 og det videre arbeid med felles innsats mot ekstremisme og bedre vilkår for det forebyggende arbeidet. Vi håper derfor at det i oppfølgingen av NOU 2024: 3 også ses hen til relevant omtale i Meld. St. 15 (2023–2024) og at arbeid mot terrorfinansiering gis fokus som et viktig forebyggende element i kampen mot ekstremisme.
 

Økokrim støtter forslaget om en ny § 8 om taushetsplikt i sanksjonsloven. Begrunnelsen for lovendringen og utformingen av den synes fornuftig og velbegrunnet.

Saksnummer: 23/4785
Sak: Høring av utredning om fremtidig organisering av arbeidet med nasjonale regnskapsstandarder
Levert: 12.01.2024 09:32
Svartype: Med merknader
Jeg svarte som: Annen offentlig etat
Avsender: Økokrim
Kontaktperson: Geir Kjetil Finneide
Kontakt e-post: geir.kjetil.finneide@politiet.no

Kvittering på innsendt svar på Høring av utredning om fremtidig organisering av arbeidet med nasjonale regnskapsstandarder

Innledningsvis bemerkes av arbeidsgruppen etter Økokrims oppfatning har levert en gjennomarbeidet rapport og et  godt grunnlag for vurdering av fremtidig organisering av arbeidet med nasjonale regnskapsstandarder. 

Flere av problemstillingene er ikke nye, og ble blant annet adressert i NOU 2015:10 og NOU 2016:11.

I Økokrims høringsuttalelse til NOU 2015:10 stilte vi oss positive til regnskapslovutvalgets oppfatning om at innholdet i regnskapsstandardene burde være bindende for de regnskapspliktige og at det er behov for adferdsregulering utover hva som fremgikk av forslaget til ny regnskapslov. Jo mindre detaljert ny regnskapslovgivning vil bli, jo større vil behovet være for utfyllende regulering.

Grunnloven § 96 første ledd og EMK artikkel 7 uttrykker prinsippet om at ingen kan straffes uten hjemmel i lov. Lovskravet innebærer at borgerne ikke kan ilegges straffansvar uten at adferden som er kriminalisert er uttrykt i lov eller forskrift gitt med hjemmel i lov.

Lovskravet sikrer en demokratisk behandling og at pliktsubjektene gjøres kjent med lovvedtakene gjennom Norsk Lovtidend. Vi stilte spørsmål ved om den foreslåtte ordningen tilfredsstiller disse kravene på en fullgod måte, jf forslag til § 1-3. I forlengelsen av dette reiste vi også spørsmål vedrørende muligheten for strafferettslig håndheving dersom adferdsregulering i større grad flyttes fra lov og forskrift til regnskapsstandarder, jf også straffeloven §§ 392-394 som kun rammer overtredelser av bestemmelser fastsatt i lov eller forskrift i medhold av lov.

I tråd med det ovennevnte var det Økokrims oppfatning at utarbeidelse av rettslig bindende regnskapsstandarder må skje på en måte som sikrer tilstrekkelig offentlig involvering. Et sentralt spørsmål var om Finansdepartementet skulle kunne instruere om standardenes innhold, og vi ga uttrykk for at det ikke er en heldig løsning de facto å gi kompetansen til å vedta regnskapsregler til private aktører.

Økokrims syn ble fulgt opp i vår høringsuttalelse til NOU 2016:11, hvor vi nevnte innholdet i forenklet IFRS og innholdet i begrenset regnskapsplikt som to områder hvor adferdsreguleringen ikke bør overlates til private aktører.

I arbeidsgruppens utredning som nå er på høring, heter det: "Sett i lys av at standarder uten et eksplisitt hjemmelsgrunnlag har fungert godt, ser arbeidsgruppen ikke behov for at regnskapsstandarder gis et eksplisitt hjemmelsgrunnlag. Arbeidsgruppen vil imidlertid se det som en fordel om Finansdepartementet klargjør

sitt syn på regnskaps- og bokføringsstandarder i lovforarbeider eller liknende, for eksempel ved å slå fast at fastsatte standarder i utgangspunktet representerer god regnskapsskikk, og at det må foreligge tungtveiende grunner for å fravike en standard." Innholdet i ny regnskapslov vil ha betydning for behovet for utfyllende

regulering, og ideelt sett burde regnskapsstandardenes rettslige status og organiseringen av arbeidet med standardene vært vurdert sammen med innholdet i ny regnskapslov. I NOU 2015: 10 ble behovet for rettslig bindende standarder vurdert ut fra forslaget til ny regnskapslov, og dette oppsummeres på s 28 slik: "Hovedprioriteringen om å gjennomføre direktivet i ny lov og i liten grad lovfeste materielle regnskapsregler ut over dette, innebærer at en får en "mager" lov som i større grad enn før avhenger av godt tilpassede regnskapsstandarder. En følge av dette er at den relative betydningen av regnskapsstandarder vil bli større enn under gjeldende lov." Særlig med den risiko som foreligger for at ny regnskapslov blir en lite detaljert rammelov, med behov for utfyllende regulering, er det etter vårt syn nødvendig at innholdet i regnskapsstandardene gjøres bindende for de regnskapspliktige. Det er da ikke tilstrekkelig å gi standardene legitimitet gjennom uttalelser i forarbeider eller lignende.

Når det gjelder spørsmålet om hvem som skal utarbeide standardene, er vårt syn om at rettslig bindende regnskapsregler bør gis av det offentlige og ikke av private aktører, fortsatt gjeldende. Aktører som i dag er representert i Norsk RegnskapsStiftelse, og eventuelle andre, bør imidlertid ha en viktig rolle i utarbeidelsen av innholdet i standardene.

Selv om det på flere områder ikke er direkte sammenlignbart, gjør vi for ordnes skyld oppmerksom på at vårt syn også gjør seg gjeldende på området for god bokføringsskikk.

Fra Økokrims side er det viktig å understreke at lovgiver ved vedtakelsen av straffeloven 2005 økte strafferammen for grov regnskapsovertredelse fra tre til seks år. Bakgrunnen var at regnskapsovertredelser var ansett som et økende problem, jf. NOU 1999:23 side 19. En del av begrunnelsen var også at grove regnskapsovertredelser kan benyttes til å skjule alvorlig økonomisk kriminalitet, jf. Ot.prp.nr.22 (2008-2009) side 350. Også fra Høyesteretts side er det understreket at det av allmennpreventive hensyn er viktig å reagere strengt på regnskapsovertredelser, jf. HR-2022-1260-A, avsnitt 18.

Som nevnt er forutsetningen for at brudd på adferdsnormer skal kunne håndheves i det strafferettslige sporet, at adferdsnormene er gitt i lov eller i forskrift gitt i medhold av lov. Lovskravet stiller dessuten krav til straffebestemmelsenes klarhet og forutberegnelighet. Det er på det rene at det strafferettslige legalitetsprinsipp er blitt skjerpet i løpet av de siste årene.

Etter Økokrims oppfatning er det en risiko for at den strafferettslige håndhevelse av brudd på regnskapslovgivningen vil bli svekket dersom det nærmere innholdet i de fremtidige regnskapsreglene fastsettes av private aktører etter delegasjon. Alle svar må gjennom en manuell godkjenning før de blir synlige på regjeringen.no.

Saksnummer: 23/3574
Sak: Høring om endring i arbeidsmiljøloven - forslag om å heve den øvre rammen for overtredelsesgebyr
Levert: 19.12.2023 10:57
Svartype: Med merknader
Jeg svarte som: Annen offentlig etat
Avsender: Økokrim
Kontaktperson: Geir Kjetil Finneide
Kontakt e-post: geir.kjetil.finneide@politiet.no 

Saksnummer: 23/3782
Sak: Høring – forslag til endringer i advokatloven mv. (overgangsregler mv.) og ny advokatforskrift
Levert: 04.12.2023 14:58
Svartype:
Jeg svarte som: Annen offentlig etat
Avsender: Økokrim
Kontaktperson: Geir Kjetil Finneide
Kontakt e-post: geir.kjetil.finneide@politiet.no

Høringens saksnummer: 23/3308
Høring: Høring - NOU 2023:21 Embetsordningen - i takt med tiden
Levert: 26.10.2023 10:30
Svartype:
Jeg svarte som: Annen offentlig etat
Avsender: Økokrim
Kontaktperson: Geir Kjetil Finneide
Kontakt e-post: geir.kjetil.finneide@politiet.no

 Vi viser til høringsbrev av 28. august 2023 med høringsfrist 31. oktober.

Innledningsvis bemerkes at det på side 45 i utredningen er feil i tabellen under punkt 5.2.3 som angir oversikt over embeter, antall og åremål. Verken sjef eller ass. sjef for Økokrim er tilsatt på åremål med utgangspunkt i politiloven § 19 tredje ledd. Som angitt i utredningens note 8 er både sjef og ass. sjef førstestatsadvokater og utgjør toppledelsen ved et statsadvokatembete uten åremål. Nasjonal påtalekompetanse og politimyndighet fremkommer av påtaleinstruksen §§ 35-2 og 35-3.

Til selve høringen har vi enkelte merknader til konklusjonene knyttet til påtalemyndigheten og anbefalingene om endring av hvem som fortsatt skal utnevnes i embete. I utgangspunktet er det ikke vanskelig å tiltre et formål om å bringe embetsmannsordningen "i takt med tiden" og på generelt grunnlag gi støtte til flere av hensynene som ligger til grunn for utvalgets anbefalinger. Samtidig ligger det viktige samfunnshensyn bak ordningen som angitt i sammendraget; "Embetsmennene kan spille en rolle som voktere av felles institusjoner, rettstaten og folkestyret." I utredningen fremheves og vektlegges hensynet til å opprettholde domstolenes og dommeres uavhengighet. De hensyn som gjelder for domstolens og dommeres uavhengighet er betinget av påtalemyndighetens frihet og uavhengighet. I Norge har vi anklagerprinsippet, dvs. at domstolens virksomhet kun trer i kraft etter beslutning fra påtalemyndigheten. Påtalemyndigheten kan også, etter at saken er innledet ved domstolene frafalle saken uten at domstolen i dag kan gripe inn. Påtalemyndigheten er derfor en helt avgjørende premissleverandør for at domstolene skal kunne opptre uavhengig. De foreslåtte endringene vil etter vårt syn utgjøre en svekkelse av vernet av eneste yrkesgruppen som kan bringe straffesaker inn for domstolen, som har det overordnede ansvar for all etterforskning og som har ansvaret for kvalitetssikring og legalitetskontroll med politiets bruk av straffeprosessuelle tvangsmidler.

Økokrim er kjent med at statsadvokatforeningen i sitt høringssvar fremhever de samme hensyn og avveininger. Vi kan i det vesentlige tiltre foreningens høringssvar.

Samlet er Økokrim kritiske til utvalgets forslag om at ansettelsesformen og stillingsvernet til statsadvokatene endres fra embetsmenn til statsansatte slik det også anbefales for politimestrene og visepolitimestrene. Vi kan ikke se at en slik endring vil bidra til rettsikkerhet og sikre at påtaleavgjørelser fattes etter beste faglige skjønn og uten utilbørlig ytre påvirkning eller press. Det gjelder - som også fremheves i utredningen - både avgjørelser om at det skal iverksettes etterforsking/tas ut tiltale, men ikke minst avgjørelser om at det ikke skal tas ut tiltale.

Vi er også kritiske til forslaget om å innføre 10 års åremål for ledere og førstestatsadvokater uten mulighet for gjenoppnevning.[1] Hensynet til påtalemyndighetens uavhengighet og kontinuitet veier etter vårt syn tyngre enn de hensyn som fremholdes for å innføre en fiksert åremålsordning uten mulighet for gjenoppnevning. Det er også i dette spørsmålet vanskelig å se at det i utøvelsen av disse rollene er andre og mindre vektige hensyn enn de som er fremhevet for domstolen og dommere.

Med hilsen

Inge Svae-Grotli
ass sjef for Økokrim

[1] Vi er tilsvarende kritisk til åremål for statsadvokater med henvisning til at Økokrim vurderer at disse fortsatt bør være embetsholdere.

Vi viser til høringsbrev av 17. april og dagens telefonsamtale.

Innledende

Av høringsbrevet fremkommer det at den vedtatte moderniseringen av innkrevingsområdet har nødvendiggjort omfattende endringer i regelverket for innkreving hos Skatteetaten og alminnelig namsmann. Formålet med lovendringene er å forenkle, samordne og harmonisere regelverket for denne innkrevingen.

I forbindelse med forslag til innføring av ett utleggstrekk er det foreslått at begrensningene i trekkperioden oppheves, se høringsnotatet pkt. 9.4, og at et krav ikke skal foreldes så lenge kravet er omfattet av et bestående utleggstrekk uavhengig av faktiske innbetalinger, se høringsnotatet pkt. 9.17.2. 

Foreldelse av inndragningskrav reguleres i straffeloven, og det gjelder absolutte foreldelsesfrister med unntak for sikkerhet som er stiftet innen fristens utløp, jf. straffeloven § 99. Dagens regler om begrenset trekkperiode medfører at inndragningskrav som er omfattet av utleggstrekk senest foreldes to år etter den absolutte foreldelsesfristen, jf. dekningsloven § 2-7 tredje ledd, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-12. 

Siden de nevnte høringsforslagene vil kunne medføre utilsiktet lengre foreldelsesfrist for inndragningskrav omfattet av utleggstrekk, har departementet foreslått at "utleggstrekk" tas ut av straffeloven § 99 annet ledd. Dette innebærer at inndragningskrav omfattet av utleggstrekk etter forslaget vil foreldes etter den absolutte foreldelsesfristen i straffeloven § 99 første ledd. 

Endring av straffeloven § 99 annet ledd

Departementets forslag til endring av straffeloven § 99 annet ledd vil innebære at inndragningskrav som er omfattet av utleggstrekk vil foreldes to år tidligere enn etter gjeldende rett. 

Forslaget vil medføre at det blir vanskeligere å inndrive inndragningskrav, og Økokrim mener at den foreslåtte lovendringen bør utgå. 

Økokrim viser til at det har vært et økt fokus på inndragning de siste årene, og det er iverksatt flere tiltak for å styrke arbeidet med inndragning av utbytte fra kriminelle handlinger. Vi viser her særlig til Plan for inndragning av utbytte fra kriminelle handlinger oversendt fra Politidirektoratet til Justis- og beredskapsdepartementet i brev 30. september 2021. Planen er utarbeidet med innspill fra Økokrim og er omforent med Riksadvokaten. En lovendring som medfører at inndragningskrav inndrives mindre effektivt enn i dag, vil slik Økokrim ser det ikke være i overensstemmelse med de krav og forventninger som foreligger både fra politisk og faglig hold på inndragningsfeltet. 

Økokrim kan på denne bakgrunn ikke støtte forslaget til endring av straffeloven § 99 annet ledd.

Bør inndragningskrav omfattes av de generelle foreldelsesreglene?

Innledende

Det er de absolutte foreldelsesfristene for inndragningskrav som har nødvendiggjort forslaget til endring av straffeloven § 99 annet ledd slik at de nye reglene om ett utleggstrekk ikke skal få det som fremstår som uønskede konsekvenser for foreldelse av idømt inndragningskrav. Som nevnt mener Økokrim at lovforslaget innebærer mindre effektiv inndragning, og endringsforslaget illustrerer utfordringer med særregler. 

Slik Økokrim ser det er det flere grunner som taler for at det heller bør vurderes om det er grunnlag for fortsatt å ha særlige foreldelsesregler for idømt inndragningskrav. På bakgrunn av forhold omtalt under mener Økokrim det bør utredes om idømt inndragningskrav skal omfattes av den generelle foreldelsesfristen på 3 år i foreldelsesloven § 2, med mulighet for fristforlengelse, istedenfor en absolutt foreldelsesfrist på 10 år. En slik endring vil også i større grad oppfylle formålene bak forslagene som nå er på høring knyttet til modernisering av regelverket for innkreving. 

Utfordringer med dagens regelverk

En dom på inndragning vil ofte være kombinert med en lengre fengselsstraff. Under soning vil inndragning sjelden kunne kreves inn ved utleggstrekk da domfelte ikke mottar lønn eller trygd. Det er også sjelden domfelte erverver (eller disponerer) formue under soning på en måte myndighetene kan spore. På denne bakgrunn vil inndragningskrav kunne være foreldet før eller kort tid etter endt soning og mulighet for oppgjør. Dette innebærer at i alvorlige straffesaker vil inndragningskravet kunne bli illusorisk, og den kriminelle får beholde utbyttet fra straffbare handlinger. Hvis inndragningskravene hadde fulgt de alminnelige foreldelsesreglene vil kravet "levd lenger", og veien ut for de som faktisk trenger det før foreldelsen ville være gjennom ettergivelse og gjeldsordning.

Tidkrevende utenlandsetterforsking kan også føre til at krav foreldes. Både Økokrim og Kripos har sakseksempler der utbytte er skjult i utlandet og det har tatt mer enn 10 år å finne og senere få utlevert utbyttet til Norge. Det fremstår som urimelig at en lovbryter som lykkes med å skjule utbytte skal beskyttes av en absolutt foreldelsesfrist på 10 år. Når inndragning har en absolutt foreldelsesfrist gir det domfelte, i strid med intensjonen bak inndragningsreglene, et insentiv til å forsøke å gjemme bort utbytte av straffbare handlinger, slik at midlene unndras innkreving. 

De særskilte foreldelsesreglene medfører videre at inndragnings- og erstatningskrav som er idømt i samme sak foreldes på ulike tidspunkt, selv om kravene har samme grunnlag. Påtalemyndigheten kan på begjæring fremme erstatningskrav i en straffesak som fornærmede eller skadelidte har mot siktede dersom kravet springer ut av samme handling som saken gjelder, jf. straffeprosessloven § 472, jf. § 3. Et eksempel: En person bedrar flere personer for til sammen 3 millioner kroner, og to personer krever erstatning for til sammen 1 million kroner. Domfelte dømmes til å betale erstatning på 1 million kroner og til å tåle inndragning av 2 millioner kroner, til sammen 3 millioner kroner. Selv om kravene har samme grunnlag, vil de leve videre på forskjellig måter i innkrevingssporet. Etter dagens regelverk vil inndragningskravet følge særregler for foreldelse i straffeloven § 99, mens erstatningskravet følger de ordinære reglene for foreldelse i foreldelsesloven.

Økokrim vil også peke på at særreglene for inndragningskrav ikke harmoniserer med formålet bak lovrevisjonen på innkrevingsområdet. Formålet bak ny innkrevingslov er å forenkle, effektivisere og gjøre innkrevingen av statens krav mer forutsigbar. Særregler medfører økt administrativt arbeid og vanskelig tilgjengelige regler. Vi viser i denne forbindelse også til at departementet på bakgrunn av dagens særregler for inndragningskrav har foreslått å unnta inndragningskrav fra bestemmelsene om ettergivelse i forslag til ny innkrevingslov, se høringsnotat pkt. 10.2.4.3. Ettergivelse av inndragningskrav skal etter forslaget fortsatt vurderes av Justis – og beredskapsdepartementet. Saksforberedelsesprosessen for ettergivelse er svært omfattende, og involverer ressursbruk hos flere offentlige etater. Dersom inndragningskrav omfattes av den generelle foreldelsesfristen vil disse kravene også kunne følger de generelle reglene for ettergivelse, hvor vurdering av hva som er støtende vil kunne få betydning for krav yngre enn 10 år. Et slik regelverk vil forenkle og effektivisere prosessen.   

Oppsummering og forslag

En foreldelse av inndragningskrav etter de generelle reglene vil gjøre at det ikke er behov for særregler ved innføring av ett utleggstrekk, og vil være i tråd med målsetningen om modernisering av hele regelverket i fremtidens innkreving under en lov. Færre særregler vil samtidig bidra til en mer effektiv inndragning.

Vi viser også til at tidligere ble ikke inndragningskrav foreldet, og ved innføringen av foreldelse av inndragningskrav viste forarbeidene i hovedsak til at Justisdepartementet hadde fulgt den praksis å anse et inndragningskrav bortfalt ved foreldelse etter 10 år i samsvar med den da alminnelige fristen i foreldelseslovens § 3, se Ot.prp. nr. 52 (1970-1971). I 1979 ble det vedtatt ny foreldelseslov med alminnelige foreldelsesfrist på 3 år med muligheter for fristforlengelse. 

Økokrim mener det bør utredes om foreldelse av idømt inndragningskrav skal omfattes av de generelle bestemmelsene i foreldelsesloven.

Høringens saksnummer: 22/6868
Høring: Høring - NOU 2022:11 Ditt personvern - vårt felles ansvar.
Personvernkommisjonens rapport
Levert: 01/16/2023 15:00:00
Svartype:
Jeg svarte som: Annen offentlig etat
Avsender: Økokrim
Kontaktperson: Geir Kjetil Finneide
Kontakt e-post: geir.kjetil.finneide@politiet.no

Innledning

Innledningsvis vil Økokrim bemerke at personvernkommisjonens rapport er en god og lesverdig rapport som tar opp viktige avveiningsspørsmål det er behov for å avklare og belyse. Mangel på gode avklaringer og regelverksutvikling gavner verken personvernet eller det samfunnsvernet Økokrim og andre aktører i forvaltningen og justissektoren skal sikre gjennom å bekjempe og forebygge kriminalitet mot samfunnet og enkeltpersoner. Det er behov for flere viktige avklaringer om informasjonsdeling slik kommisjonen blant annet har pekt på i punkt 7.4.2. Samtidig er ensartet og lovlig informasjonsdeling helt nødvendig for å ivareta samfunnsvernet og den enkeltes borgers tillit til at myndighetene er i stand til å bekjempe og forebygge kriminalitet. Oppbyggingen av en god personvernkultur og bevissthet om fare for formålsutvikling må skje i takt med forutsetningen som ligger til grunn for å møte utviklingen i kriminalitetsbildet; effektiv organisering av arbeidet i politiet, og tett samarbeid med andre relevante aktører i samfunnet i oppbygging av etterretning og avdekking, forebygging, metode- og regelverksutvikling, jf. rapportens pkt. 7.3.

I det følgende vil vi kun gi merknader til enkelte punkter i rapporten som vi mener er relevant å trekke frem.

1. Til kapittel 5 Det teknologiske landskapet som påvirker personvernet

I kapittel 5 gjennomgår personvernkommisjonen det teknologiske landskapet som påvirker personvernet. Økokrim ser også at trusselbildet preges av den økte digitaliseringen i både økonomien og i samfunnet generelt. I Nasjonal risikovurdering om Hvitvasking og terrorfinansiering 2022 ( 1) ) er et av funnene som trekkes frem at også kriminalitet utført ved hjelp av digitale verktøy ventes å øke og generere større utbytte fremover, samt at digitalisering i kombinasjon med sosial manipulering ser ut til å være en spesielt stor trussel i dagens kriminalitetsbilde. Denne trusselsituasjonen kan også påvirket personvernet, både direkte og indirekte. Kriminalitetsbekjempelse og forebygging av denne type organisert kriminalitet er derfor viktig for å oppnå en best mulig samfunnsbeskyttelse. For å klare å oppnå best mulig kriminalitetsforebygging er deling av personopplysninger nødvendig og viktig for politi og andre kontrolletater.

2. Til kapittel 6. Personvern i den digitale forvaltningen

2.1 - 6.1.2 Viktigheten av tillitt til offentlig forvaltning

I fjerde avsnitt i dette punktet skriver kommisjonen at: “forvaltningsorganers holdninger til og rutiner for å behandle innbyggeres personopplysninger er med på å påvirke tilliten.” Økokrim ønsker å trekke frem et annet aspekt når det gjelder tillit i samfunnet. Borgerne ønsker og forventer at offentlig forvaltning utfører de oppgaver de er satt til å gjøre. Borgerne forventer også en viss grad av samhandling etatene imellom. Hvis en etat har kjennskap til forhold som vil bidra til at en annen etat kan stanse eller avverge straffbare handlinger så er det en klar forventning til samhandling på tvers. Når offentlige etater i motsatt fall ikke samhandler kan det bidra til lavere tillit. Dette trekkes jevnlig frem i media, f.eks. i artikler om forebygging av arbeidslivskriminalitet og bekjempelse av økonomisk kriminalitet ( 2) ).

2.2 - 6.4.3 Deling av personopplysninger mellom forvaltningsorganer

Kriminalitet går på tvers av inndelingen til forvaltningens etater, det betyr at etatene tidvis må gis anledning til å jobbe tett sammen og gis mulighet til å bistå hverandre for å løse sine samfunnsoppdrag, herunder når kriminalitetsbekjempelse er formålet. De ulike forvaltningsorganene kan her ha ulike, men tilgrensende oppgaver. Økokrim opplever det som svært viktig at det foreligger klar hjemmel til informasjonsdeling med og mellom etater som Skatteetaten, Tolletaten, NAV, Arbeidstilsynet, Miljødirektoratet, Mattilsynet etc. Denne utfordringen er også trukket fram i den nylig avgitte gjennomgangen utført av KMPG ( 3) ) om det tverretatlige samarbeidet for bekjempelse av arbeidslivskriminalitet.

2.3 - 6.5 Personvernkommisjonens anbefalinger oppsummert

Helhetlig tilnærming til personvern i offentlig forvaltning

Et av forslagene til personvernkommisjonen, strekpunkt 4 lyder “I personvernpolitikken bør regjeringen ha særlig oppmerksomhet på personvernkonsekvensene av mer utstrakt deling og viderebehandling av personopplysninger, og hvordan disse skal vurderes opp mot andre viktige hensyn som effektivisering og rettsikkerhet.” Økokrim er enig i at personvernkonsekvenser ved mer utstrakt deling og viderebehandling må vurderes opp mot andre hensyn. Vi mener det er viktig å tilføye at dette også gjelder hensynet til målrettet kriminalitetsbekjempelse.

Deling av personopplysninger mellom forvaltningsorganer

Personvernkommisjonen anbefaler i tredje strekpunkt at regjeringen utreder om en samtykkebasert gjennomføring av “kun-en-gang”-prinsippet. Økokrim viser til at samtykke likevel ikke bør være rettslig grunnlag for deling i kriminalitetsforebyggende arbeid. Vi viser til at samtykke heller ikke kan være rettslig grunnlag når informasjonsdeling gjøres etter GDPR Art. 6 1 c “behandlingen er nødvendig for å oppfylle en rettslig forpliktelse som påhviler den behandlingsansvarlige,” eller e “behandlingen er nødvendig for å utføre en oppgave i allmennhetens interesse eller utføre offentlig myndighet som den behandlingsvarlige er pålagt”. Det følger av Art. 6 tredje ledd at grunnlaget for “behandling som nevnt i nr. 1 bokstav c) eller e) skal fastsettes i a) unionsretten eller b) medlemsstatenes nasjonale rett som den behandlingsansvarlige er underlagt.”

3. Kapittel 7 Personvern i justissektoren

3.1 - 7.2.2 Politiregisterloven

I tredje avsnitt refereres det til at Økokrim har behandlingsansvar for ett register, det riktige er to, hvitvaskingsregisteret og NTAES-registeret, jf. politiregisterforskriften kapittel 52 og 59.

3.2 - 7.3.1 Endringer i kriminalitetsbildet

Kriminalitetsbildet er også endret og blir stadig mer komplekst å etterforske og iretteføre når det gjelder økonomisk kriminaliteta og miljøkriminalitet. I Nasjonal risikovurdering om Hvitvasking og terrorfinansiering 2022 ( 4) ) står det følgende om risiko for digitale bedragerier (nederst på side 17 og øverst på side 18) “I følge Finanstilsynet ble det innrapportert om lag en halv milliard kroner i tap som følge av svindel i 2021. I Sverige estimeres utbytte fra bedrageri å utgjøre over to milliarder svenske kroner årlig, tilsvarende utbyttet fra narkotikaomsetning på gateplan. Bedrageri regnes nå for å være den viktigste driveren til hvitvasking i USA ved at det genereres milliarder av dollar i utbytte årlig. I flere land anses investeringsbedrageri som den raskest voksende kriminalitetsutfordringen. I Norge har omfanget av investeringsbedrageri økt de senere år og det forventes at særlig investeringsbedrageri med kryptovaluta og falske handelsplattformer vil fortsette å øke. Politiet får daglig henvendelser fra personer som har investert, eller fått tilbud om å investere, i verdiløse eller tilnærmet verdiløse prosjekter. Privatpersoner utsettes fremdeles også for kjærlighetsbedrageri.”

Økokrim er enig i at etterforskning og iretteføring av denne type kriminalitet forutsetter tilstrekkelige ressurser, spisskompetanse, effektiv organisering og tett samarbeid med andre relevante aktører i samfunnet, som kommisjonen også skriver. Vi ser det i tillegg som viktig med enkle og forståelige hjemler for informasjonsdeling til politi- og påtalemyndighet slik at ikke regler om personvern står i veien for andre viktige verdier i samfunnet, som blant annet samarbeid knyttet til kriminalitetsbekjempelse i en svært kompleks virkelighet. Når vurderingskriterier i hjemler for informasjonsdeling skal utformes bør de gjøres så enkle som mulig å praktisere slik at de gir minst mulig rom for usikkerhet og ulik praktisering. Hvor informasjonsdeling er lovlig er det viktig at likebehandling og ensartet behandling av ellers like tilfelle over tid blir konsistent og forutsigbar.

1) https://www.okokrim.no/nasjonal-risikovurdering-2022.6567231-549350.html

2) Eksempel: https://www.aftenposten.no/norge/i/ve59Lw/1047-personer-herjet-inorsk- arbeidsliv-myndighetene-hemmeligholder-hvem-de-er

3) https://regjeringen.no/globalassets/departementene/aid/dokumenter/2022/evalueringav-etatssamarbeid-mot-arbeidslivskriminalitet.pdf

4) Op. cit. pkt. 1: https://www.okokrim.no/nasjonal-risikovurdering-2022.6567231- 549350.html

Alle svar må gjennom en manuell godkjenning før de blir synlige på www.regjeringen.no.

Gå direkte til høringen på regjeringen.no

Høring - utredning om foretaksstraff og korrupsjon

Det vises til invitasjon fra Justis- og beredskapsdepartementet til høring om advokat Knut Høiviks utredning "Foretaksstraff og korrupsjon" med høringsfrist 11. januar 2022. Økokrim er innvilget utsatt svarfrist til 1. februar 2022.

Mandatet for høringen er omfattende og gjelder komplekse temaer om foretaksansvarets rekkevidde på alle kriminalitetsområder. Videre gjelder utredningen viktige spørsmål knyttet til korrupsjonsbestemmelsen. Høivik har gjort et formidabelt arbeide med denne utredningen. Man kan likevel stille spørsmål om ikke en slik oppgave burde ha vært lagt til et bredt sammensatt lovutvalg med representanter fra politi, påtalemyndighet, forsvarere mv.

Økokrim har gjort et utvalg av temaer som vil bli kommentert i dette høringssvaret. Hovedpunktene i Økokrims høringssvar oppsummeres innledningsvis.

Foretaksstraff blir behandlet først:

• Aller først i punkt 1.1 knytter vi noen kommentarer til foretaksstraffens mest praktiske anvendelsesområde i dag.
• Under punkt 1.2 kommenterer vi forslaget i utredningens kap 7.5 (side 72 f.) om å lovfeste et skyldkrav ved foretaksstraff. Økokrim er av den oppfatning at et krav om personlig skyld Ikke er nødvendig og heller ikke bør innføres. Det bør uansett ikke kreves mer enn simpel uaktsomhet.
• Under punkt 1.3 kommenterer vi forslaget i utredningens kap. 7.9 (s. 127 ff.) om å Innføre en ny bestemmelse om straff for foretak for passiv medvirkning til lovbrudd i andre foretak. Økokrim støtter dette forslaget.
• Under punkt 1.4 kommenterer vi forslaget i utredningens kap. 8 (s. 157 ff.) om å fjerne kan-skjønnet I strl. § 27. Økokrim støtter dette forslaget.
• Under punkt 1.5 slutter Økokrim seg til forslaget om å fjerne selvinkrimineringsvernet for foretak.
• Under punkt 1.6 kommenterer vi forslaget i utredningens kap. 9 (s. 192 ff.) om en ny bestemmelse (kalt rettsstridsreservasjon) om at foretaksstraff bare kan ilegges hvis foretaket "kunne ha forebygget den straffbare handlingen ved retningslinjer,

Gå direkte til høringen på regjeringen.no

Høringens saksnummer: 22/3066
Høring: Høring - styrking av forbrukeres rett til å betale med kontanter – endringer i finansavtalelovens regler om betalingsoppgjør
Levert: 12/02/2022 12:12:06
Svartype:
Jeg svarte som: Annen offentlig etat
Avsender: Økokrim
Kontaktperson: Geir Kjetil Finneide
Kontakt e-post: geir.kjetil.finneide@politiet.no

Økokrim har vurdert forslagene, særlig i forhold til hvorvidt de foreslåtte endringene i vesentlig grad vil bidra til økt kriminalitet eller svekke kriminalitetsbekjempelsen. Vi har ikke grunnlag for å si at så er tilfellet, siden det i stor grad dreier seg om en presisering av retten til kontantbetaling som allerede eksisterer. Videre er det tungtveiende grunner som tilsier at kontantbetalinger i et visst omfang bør være mulig i de tilfellene det legges opp til, for eksempel for å begrense de økonomiske skadevirkningene av for eksempel sabotasje av elektroniske betalingstjenester.

Vi ser likevel grunn til å kommentere én problemstilling: Det følger av hvitvaskingsloven § 5 at forhandlere av gjenstander ikke kan motta vederlag i kontanter på 40 000 kroner eller mer eller et tilsvarende beløp i utenlandsk valuta (forhandlere av verdifulle gjenstander er som kjent ikke lenger rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven). Retten til å betale med kontanter må etter vårt syn avstemmes mot forbudet i hvitvaskingsloven § 5, siden man ikke i forskrift kan gi forbrukeren en rett til å betale med kontanter i større utstrekning enn selgeren har lov til å ta imot i kontanter etter hvitvaskingsloven.

Vi er for øvrig av den oppfatning at en beløpsgrense på 40 000 kroner er vesentlig for høy og at denne bør revurderes.

Alle svar må gjennom en manuell godkjenning før de blir synlige på www.regjeringen.no.

04.10.2021 – Eiendomsmeglingsutvalgets utredning

Last ned svaret på høringen 
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

01.10.2021 – Straffelovrådets tilleggsutredning om pønal inndragning

Last ned svaret på høringen 
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

30.09.2021 – Forslag til forskriftsbestemmelser om overtredelsesgebyr - forurensningsloven og produktkontrolloven

Last ned svaret på høringen 

22.06.2021 – Regler om tilsynsmyndighet, sanksjonskompetanse og klageordning

Last ned svaret på høringen 
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

03.05.2021 – Endringer i grenseloven

Last ned svaret på høringen 
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

07.04.2021 – Den tredje statsmakt – Domstolene i endring

Last ned svaret på høringen 
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

19.02.2021 – Straffelovrådets utredning nr. 2 - Inndragning av utbytte fra gjengkriminalitet

Last ned svaret på høringen 
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

26.01.2021 – Endringer i prosessregelverket

Last ned svaret på høringen 
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

11.01.2021 – Endring i ekomloven

Last ned svaret på høringen 
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

05.01.2021 – Forslag til endringer i tvisteloven mv. – ankesiling, rettsmekling mv.

Last ned svaret på høringen 
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

27.11.2020 – Straffansvar for lønnstyveri og økt strafferamme ved brudd på bestemmelser i arbeidsmiljøloven mv og innføring av krav om at lønn skal betales via bank

Last ned svaret på høringen 
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

11.11.2020 – Endringer i straffeprosessloven og straffeloven (overprøving av saksstyrende avgjørelser ved anke mv.)

Last ned svaret på høringen 
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

07.11.2020 – Forslag til endringer i straffeprosessloven og straffeloven (etterforskings- og påtaleplikt i store straffesaker, nytt straffebud om serieovergrep mv.)

Last ned svaret på høringen 
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

27.10.2020 – Forslag til endringer i forvaltningsloven m.m. - større adgang til informasjonsdeling

Last ned svaret på høringen 
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

25.09.2020 – Endring i advokatregelverket - forslag om innføring av krav til hederlig vandel mv.

Last ned svaret på høringen 
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

25.09.2020 – Forskrifter til lov om register over reelle rettighetshavere

Last ned svaret på høringen 
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

17.09.2020 – NOU 2020: 4 Straffelovrådets utredning nr. 1: Kriminalisering av deltakelse i og rekruttering til kriminelle grupper

Last ned svaret på høringen 
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

17.09.2020 – Forslag om innføring av skikkethetskrav for eiere og styremedlemmer i regnskapsførerselskap

Last ned svaret på høringen 
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

09.09.2020 –  Ny lov om pengespill

Last ned svaret på høringen 
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

01.07.2020 – Endringer i tvisteloven og straffeprosessloven (bevisforbud for patentrådgivere)

Last ned svaret på høringen
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

28.04.2020 – Forslag til midlertidige endringer i prosessregelverket

Last ned svaret på høringen (uten merknader)
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

28.02.2020 – Endringer i hvitvaskingsregelverket (lov og forskrift) – EUs femte hvitvaskingsdirektiv mv.

Last ned svaret på høringen
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

03.01.2020 – NOU 2019: 15 Skatterådgiveres opplysningsplikt og taushetsplikt

Last ned svaret på høringen (uten merknader)
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

04.10.2019 – Egnethetskrav etter hvitvaskingsregelverket for tilbydere av vekslings- og oppbevaringstjenester for virtuell valuta

Last ned svaret på høringen
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

01.10.2019 – Plikt til lydopptak ved yting av investeringstjenester mv.

Last ned svaret på høringen
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

25.09.2019 – Unntak fra hvitvaskingsloven på lotterifeltet

Last ned svaret på høringen
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

16.08.2019 – Forslag til endringer i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk

Last ned svaret på høringen
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

12.06.2019 – Forslag om opphevelse av lov 22. desember 1999 om handelsverksemd med brukte og kasserte ting

Last ned svaret på høringen
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

Last ned svaret på høringen
Gå direkte til høringen på regjeringen.no

14.03.2019 – Forslag til gjennomføring av direktiv (EU) 2017/828 i norsk rett og endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven § 8-10