Fiskerikriminalitet er en samlebetegnelse for ulike former for økonomisk motiverte straffbare lovbrudd mot fiskerinæringen. Kriminalitet kan forekomme gjennom hele verdikjeden fra hav til bord.
Fiskerinæringen har en komplisert verdikjede bestående av mange ulike aktører og næringssegmenter både på havet og på land. Hvert år leverer norske fiskerier fangst til en verdi av i overkant av 20 milliarder kroner, og norsk fiskerinæring eksporterer villfanget fisk og fiskeprodukter til en verdi av mer enn 30 milliarder kroner. Fiskerinæringen er integrert i det globale markedet og fangst, landing, bearbeiding, rekruttering av ansatte, transport og salg kan finne sted også utenfor Norges grenser. Overbeskatning av fiskebestandene i andre havområder rundt om i verden bidrar til at også utenlandske aktører fatter interesse for norske fiskeriressurser.
De store verdiene i fiskerinæringen øker mulighetsrommet for gevinst fra straffbare handlinger. Svært ulike og geografisk spredte aktører og aktiviteter utfordrer og svekker myndighetenes evne til å gjennomføre effektiv kontroll med og håndhevelse av regelverket. I tillegg er både norske og utenlandske kriminelle nettverk involvert i avanserte former for grensekryssende økonomisk kriminalitet mot fiskerinæringen.
Fiskerikriminalitet har ofte utgangspunkt i straffbare handlinger knyttet til ulovlig uttak av fisk, under- og feilrapportering av fangst eller omsetning av ulovlig fangstet fisk. Norske næringsaktørers fangst og førstehåndsomsetning av fisk er regulert i særlovgivningen og lovbrudd er straffbare med hjemmel i havressurslova, deltakerloven og fiskesalslagslova. Turistfiske er regulert i egne forskrifter. Utlendingers fiske i norsk økonomisk sone er regulert i soneloven.
Som profittmotivert økonomisk kriminalitet vil fiskerikriminalitet ofte omhandle svart omsetning av fisk og fiskeprodukter, og kan avstedkomme straffbare brudd på bokføringslovens plikter om sporbarhet og dokumentasjon, regnskapsplikten og skatteforvaltningslovens opplysningsplikter.
Ofte vil fiskerikriminalitet også omfatte straffbare handlinger hjemlet i annen særlovgivning enn fiskerilovgivningen, slik som ved manipulering av vekter ved mottak, ulike former for matkriminalitet ved oppbevaring, produksjon, merking og pakking av fisk, brudd på arbeidsmiljøbestemmelsene hjemlet i skipssikkerhetsloven om bord fartøy og i arbeidsmiljøloven på land, samt fiskeeksportlovens opplysningsplikt og utførselsreguleringen av fisk fra turistfiske ved utførsel av fisk til utlandet. I spesielle tilfeller kan det også være tale om ulovlig prissamarbeid og innsidehandel i fiskerinæringen.
Fiskerikriminalitet er også hjemlet i straffeloven, og da særlig i den spesielle strafferetten, slik som straffelovens bestemmelser om uriktig forklaring til offentlig myndighet, heleri, hvitvasking, dokumentfalsk, bedrageri, skattesvik, korrupsjon, regnskapsovertredelse, lønnstyveri, økonomisk utroskap, og også forbund om alvorlig organisert kriminalitet, frihetsberøvelse og menneskehandel.
Store verdier er i omsetning i fiskerinæringen, og graden av organisering og størrelsen på utbytte fra fiskerikriminalitet vil kunne medføre at lovbruddene anses for å være grove og også gjenstand for høyere strafferammer.
Banker og andre rapporteringspliktige skal oversende opplysninger om mistenkelige transaksjoner i fiskerinæringen som gir grunnlag for mistanke om hvitvasking til Økokrims Enhet for finansiell etterretning (EFE). EFE har ansvar for å videreformidle informasjonen til politiet og tilsyns- og kontrollmyndighetene.
Økokrims forebygging av kriminalitet skjer gjennom et samarbeid med andre sektorer som har en rolle inn i det forebyggende arbeidet. Fiskeridirektoratet har et overordnet ansvar for ressurskontrollen i fiskerinæringen sammen med salgslagene og Kystvakten. I tillegg har særlig Skatteetaten en viktig rolle i tilsyn og kontroll med næringsaktørenes etterlevelse på skatte- og avgiftsområdet. Også Justervesenet, Mattilsynet, Sjøfartsdirektoratet (eller godkjente foretak), Arbeidstilsynet, Tolletaten, Konkurransetilsynet og Finanstilsynet har ansvar for å føre tilsyn og kontroll med fiskerinæringens etterlevelse av regelverk under etatenes respektive ansvarsområder.
Norsk lovgivning slår fast at de marine levende ressursene tilhører fellesskapet i Norge. Verdiene i fiskeriene er grunnrente, og det er en overordnet målsetning at disse verdiene skal medvirke til å sikre syssel- og bosetning i kystsamfunnene. Fiskerikriminalitet rammer fortrinnsvis fellesskapet, som unndras inntekter fra verdiene i fiskeriene. Samtidig vil kriminaliteten særlig ramme verdiskapningen i kystsamfunnene og føre til konkurransevridning i næringen til fordel for aktører som driver med kriminalitet.
Hvis du har tips om mulig fiskerikriminalitet kan du formidle dette her