Både forvaltningsmessig og lovmessig skilles det mellom faste kulturminner og løse kulturminner
Faste kulturminner kan være bygninger, anlegg eller installasjoner, deler av- eller spor i terrenget. Et kulturminne er enten automatisk fredet (etter kulturminnelovens § 4) eller fredet med vedtak. Det som er eldre enn fra 1537 er automatisk fredet. For samiske kulturminner gjelder det eldre enn 1917 og stående bygninger fra 1537 til 1649. I tillegg er alt menneskeskapt på Svalbard fra tiden før 1946 beskyttet av Svalbardmiljøloven.
Når det gjelder skipsfunn har staten eiendomsrett til mer enn hundre år gamle båter, skipsskrog, tilbehør og last og annet som har vært om bord eller deler av slike ting når det synes klart etter forholdende at det ikke lenger er rimelig mulighet til å finne ut om det er noen eier eller hvem som er eier.
Løse kulturminner er ting som malerier, skulpturer, fotografier, bøker, musikkinstrumenter og andre tekniske objekter, endog gamle kjøretøy er løse kulturminner. Løse kulturminner som er beskyttet og som er statens eiendom er ting fra oldtid og middelalder (inntil år 1537), mynter fra før år 1650 og samiske som er fra år 1917 eller eldre.
Miljøverndepartementet, som har det overordnede ansvaret for kulturminneforvaltningen, har delegert myndighet etter kulturminneloven til Riksantikvaren, fylkeskommunene, Sametinget og Kulturdepartementet. Kulturrådet har på vegne av kulturdepartementet ansvar for å følge opp museene der noen igjen har faglig ansvar for spesifikke tema. Mange av kulturminnebygningene her i landet er kirker. Det er KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter som på vegne av departementet har ansvar for rådgivning overfor kommunene om blant annet vedlikehold og sikkerhet ved disse.
De viktigste lovene på dette området er kulturminneloven og plan og bygningsloven. I særlig alvorlige tilfeller kan straffelovens § 242 benyttes. Den bestemmer at den som forsettlig eller grovt uaktsomt volder betydelig skade på kulturminner eller kulturmiljøer av særlig nasjonal eller internasjonal betydning kan straffes med fengsel inntil 6 år.
I tillegg har Norge internasjonale forpliktelser innenfor kulturminnevernet ved at vi har ratifisert en rekke relevante konvensjoner. Kulturminnekriminalitet har stort fokus internasjonalt og er av UNODC klassifisert som organisert kriminalitet. Det skyldes blant annet en klar link til terrorfinansiering.
Faste kulturminner som for eksempel forminner og bygg kan skades i en byggeprosess der utbyggerne overser kulturminner eller at de kommer i konflikt med byggeplanene. Dette skjer både bevisst og ubevisst i mange byggeprosjekter, både private og offentlige. Brannskader på bygg som er beskyttet i kulturminneloven kan også være kulturminnekriminalitet. Dykking på gamle skipsvrak kan også være straffbart etter kulturminneloven.
Kulturgjenstander kan utgjøre store økonomiske verdier. Derfor finnes det også et ulovlig internasjonalt marked for slike gjenstander. Ulovlig handel med kulturminner knyttes til hvitvasking, organisert kriminalitet og i noen land til finansiering av krig og terror. Kulturminnekriminalitet utgjør således alvorlig kriminalitet som truer grunnlaget for kunnskap om vår kulturarv og nasjonale identitet, også for fremtidige generasjoner.
Hvis du har tips om mulig kulturminnekriminalitet kan du formidle dette her
Relevante lenker:
Lov om kulturminner [kulturminneloven] - Lovdata
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) - Lovdata
https://lovdata.no/lov/2005-05-20-28/§242
Kulturdepartementet - regjeringen.no
Hjem - Kulturminnesøk (kulturminnesok.no)