I dagliglivet er begrepet korrupsjon brukt om situasjoner der det blant annet foreligger tette bånd mellom partene, habilitetsbrudd og dobbeltroller. Mye kan imidlertid være kritikkverdig uten å være straffbart. For at forholdet skal være straffbart må handlingen være klart klanderverdig. Momenter ved vurderingen er blant annet ytelsens størrelse, graden av åpenhet og hvilken posisjon vedkommende har.
Straffeloven § 387 beskriver hva korrupsjon er i strafferettslig forstand. For å kunne straffes for korrupsjon må gjerningspersonen ha gitt, tilbudt, krevd, fått eller akseptert en utilbørlig fordel i anledning av stilling, verv eller oppdrag. Uttrykket "utilbørlig fordel" er lovens betegnelse for bestikkelsen.
Nærmest alle tenkelige fordeler kan i prinsippet rammes, både fordeler som har økonomisk verdi (for eksempel penger, gratis ferie, lån eller gratis oppussing) og fordeler av ikke-økonomisk verdi (for eksempel seksuelle tjenester eller medlemskap i en forening).
Det er et krav om sammenheng (tilknytning) mellom bestikkelsen og motpartens posisjon. Dette følger av at fordelen må være gitt, mottatt osv. "i anledning av" motpartens stilling, verv eller oppdrag. Det betyr at fordeler som gis i en rent privat sammenheng, ikke rammes. Men så lenge det er sammenheng mellom fordelen og motpartens stilling, verv eller oppdrag, er det uten betydning hvem som faktisk mottar fordelen. Dette kan for eksempel være et selskap vedkommende har interesser i eller et familiemedlem.
Bestemmelsen skiller ikke mellom privat og offentlig korrupsjon, og begge tilfeller rammes. Det er imidlertid særlig alvorlig at offentlige tjenestepersoner lar seg bestikke, og dersom det er tilfelle kan forholdet føre til høyere straff selv om verdien på bestikkelsen er relativt lav.
Internasjonalt samarbeid er helt nødvendig for å kunne bekjempe korrupsjon. Norge har sammen med en rekke andre land ratifisert OECDs antikorrupsjonskonvensjon (1999) og FNs konvensjon mot korrupsjon (2006). I tillegg deltar Norge i en rekke samarbeidsfora, herunder OECD, for å bekjempe korrupsjon. Samarbeidet skal blant annet sikre gjensidig assistanse i forbindelse med etterforsking av korrupsjonssaker.
Korrupsjon kan foregå på mange ulike måter og variere fra et enkelt forhold mellom to parter til komplekse strukturer i flere land. Ansatte på alle nivåer i organisasjonen kan begå korrupsjon - fra den ansatte i resepsjonen til toppledelsen. I mange tilfeller opplever de som begår korrupsjon at de gjør det på vegne av selskapet sitt og at de gjør det for å bedre vilkårene for selskapet. De som mottar bestikkelser har som regel kun personlig vinning for seg selv eller andre som motiv.
Korrupsjon er et globalt problem, med betydelige samfunnsmessige skadevirkninger. Korrupsjon utgjør en trussel mot rettsstaten, demokratiske prosesser, menneskerettigheter og sosial rettferdighet. Verdensbanken, OECD og World Economic Forum peker på at korrupsjon er et av de største hindrene for bærekraftig økonomisk, politisk og sosial utvikling. Sistnevnte har anslått at korrupsjon utgjør 5 prosent av BNP (Bruttonasjonalprodukt) på verdensbasis. For foretak kan korrupsjon innebære konkurransevridning, og være et hinder for investeringer der korrupsjon er utbredt.
Konkret vil korrupsjon blant annet kunne medføre at kontrakter ikke inngås med de leverandørene som er best kvalifisert, miljømessige hensyn ikke blir ivaretatt, personer som ikke er kvalifisert blir ansatt, og økte sosiale og økonomiske ulikheter.
Publikum er en viktig kilde for å avdekke korrupsjon. Hvis du har tips om mulig korrupsjon kan du formidle dette her