Begrepet dyrevelferd er ikke statisk og vil påvirkes av øvrige endringer i samfunnet. Fokuset i dag er endret fra å unngå dyreplageri og lidelse til aktivt å legge forholdene til rette for god dyrevelferd.
Det er Mattilsynet som forvalter bestemmelsene om dyrevelferd. De fleste dyrevelferdssaker håndteres ved bruk av forvaltningsvedtak. Mattilsynet kan blant annet gi pålegg om tiltak i form av avlivning, eller forby personer å ha dyr. Ved alvorlige overtredelser kan Mattilsynet anmelde forhold til politiet. Privatpersoner har også anledning til å anmelde overtredelser av dyrevelferdsloven til politiet.
Straffenivået for overtredelse av dyrevelferdsloven er vesentlig skjerpet de siste årene. Grov overtredelse straffes med fengsel inntil tre år, og simpel overtredelse straffes med fengsel inntil ett år.
Dyrevelferdsloven kategoriserer fire former for mishandling. Dette er fysisk mishandling, vanskjøtsel og omsorgssvikt, seksuell mishandling og psykisk mishandling av dyr. Typiske saker er mishandling av kjæledyr og vanskjøtsel av besetninger i matindustrien. Dyrevelferd handler også om dyrevelferd for viltlevende arter som blir påvirket av menneskelig adferd, f. eks. i forbindelse med utøvelse av jakt og fiske. Jakt, fangst og fiske skal blant annet utøves på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.
Dyrevelferd handler også om internasjonal handel med levende dyr. Ifølge Interpol er ulovlig handel med truede arter et av de meste omfattende kriminalitetsområdene målt både etter omsetningsvolum og økonomisk utbytte.
Dyrevelferdskriminalitet kan medføre store lidelser for det enkelte dyr, enten det gjelder kjæledyr, dyr i matindustrien, eller viltlevende dyr. Selv om konsekvensene av dyrevelferdskriminalitet primært er rettet mot dyrene som er ofre for de kriminelle handlingene, kan enkelte lovbrudd også innebære en risiko for eksempelvis matsikkerhet og spredning av smittsomme sykdommer.
Hvis du har tips om mulig dyrevelferd kan du formidle dette her
Relevante lenker: