Ofte stilte spørsmål

Bakgrunnen for etableringen av Økokrim i 1989 var at myndighetene ønsket en styrket innsats mot økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet. Økokrim bygger på prinsippene om tverrfaglighet og integrert påtale. Dette innebærer at ulike faggrupper – hovedsakelig jurister, politi og revisorer/økonomer – jobber sammen om etterforsking og iretteføring under påtalemessig ledelse.

Økonomisk kriminalitet utgjør en alvorlig trussel mot enkeltpersoner og strukturer i næringslivet. Enda mer alvorlig er kanskje den trusselen økonomisk kriminalitet i ytterste konsekvens kan utgjøre for velferdsstaten og demokratiet. Skatte- og avgiftskriminalitet underminerer det offentliges inntektsgrunnlag, og i likhet med svindel med offentlige subsidier og støtteordninger virker den konkurransevridende. Dette skaper mistillit mellom næringsdrivende og mellom det offentlige og borgerne. Konkurskriminalitet, brudd på konkurranseregler og verdipapirkriminalitet ødelegger nødvendig tillit i det kapitalistiske markedet og svekker tilgang til kapital til næringslivet. Korrupsjon i næringslivet eller i offentlige organer skaper mistillit og kan fremtvinge et kontrollsamfunn få av oss ønsker.

Naturen og miljøet er selve livsgrunnlaget for oss alle. Kriminalitet mot miljøet, som kommer i tillegg til lovlig belastning på miljøet, truer derfor globale interesser og kommende generasjoner.

Økokrims overordnede mål er å være den ledende organisasjonen for bekjempelse av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet. Økokrim skal arbeide for best mulig allmennprevensjon gjennom behandling av straffesaker og finansiell etterretning.

Ja, vi får fellende dommer i de aller fleste sakene våre. Ta en titt på domfellelsesprosenten på statistikksiden vår (lenke).

Ja, i de fleste saker der det er aktuelt.

Å inndra utbytte fra den kriminelle handlingen er et middel for å forebygge. Straff er ment som både et individual- og allmennpreventivt virkemiddel, men i tillegg bør kriminaliteten gjøres mindre lønnsom. Hvis kriminalitet lønner seg i praksis, vil den antatte moraldannende eller holdningsskapende virkningen av straffen svekkes. For allmennheten vil det virke både støtende og sannsynligvis bidra til at straffereaksjonene virker mindre avskrekkende hvis en opplever at andre kan bygge opp formue basert på kriminell virksomhet.

Se hvilken type saker vi tar inn under saksinntak på statistikksiden (lenke) og under Våre saker (lenke) for hvor sakene til ØKOKRIM kommer fra. 

Det er Økokrims ledelse som bestemmer hvilke saker som tas inn. Økokrim har de mest omfattende, kompliserte og prinsipielle sakene innen økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet. Les mer under Om Økokrim (lenke).

Økokrim forebygger først og fremst gjennom konkrete straffesaker. Sakene sender et signal til potensielle lovbrytere på Økokrims områder om at det er forbundet med en strafferisiko å overtre reglene. De bidrar til det som dypest sett er Økokrims oppgave, nemlig å skape størst mulig grad av all­menn­prevensjon og sikre lovlydighet. Økokrim driver også en omfattende ekstern opplærings- og opplysningsvirksomhet i form av foredrag, undervisning, fagartikler, -bøker og debattinnlegg.

Kontaktinformasjon til ditt lokale politidistrikt finner du på «finn ditt politi» (lenke til politiet.no), kontaktinformasjon til Økokrim finner du på våre «Kontakt»-sider (lenke).

• verdipapirkriminalitet? Markedsmanipulasjon og innsidehandel har en strafferamme på seks år.
• konkurskriminalitet? Forbrytelser i gjeldsforhold og konkurs (som for eksempel boforringelse, kreditorbegunstigelse og eksekusjonshindring) har en strafferamme på inntil tre års fengsel, og inntil seks år dersom overtredelsen er grov.
• Vesentlige brudd på regnskaps- og bokføringslovgivningen har en strafferamme på inntil tre års fengsel, og inntil seks når det foreligger særlig skjerpende omstendigheter.
• økonomisk utroskap? Grovt økonomisk utroskap har en strafferamme på seks år, mens simpelt økonomisk utroskap har en strafferamme på tre år.
• hvitvasking? Grov forsettlig hvitvasking (§ 317) har en strafferamme på seks år, mens simpel forsettlig hvitvasking har en strafferamme på tre år. Uaktsom hvitvasking har en strafferamme på to år og utbytte av narkotikaforbrytelse under særdeles skjerpende omstendigheter har en strafferammen 21 års fengsel.
• korrupsjon? Korrupsjon og påvirkningshandel straffes med bøter eller fengsel inntil tre år. Strafferammen for grov korrupsjon er fengsel inntil 10 år.
• miljøkriminalitet? De fleste miljølover har en strafferamme på bøter eller fengsel i ett år og to år ved grove overtredelser. I 1993 ble generalklausulen mot miljøkriminalitet (straffeloven § 152 b) vedtatt. Etter straffeloven § 152 b er strafferammen for alvorlig miljøkriminalitet satt til seks års fengsel.
• forurensing? Maksimumsstraffen for den mest alvorlige forurensningskriminalitet er satt til 15 års fengsel, også ved grov uaktsom overtredelse.
• faunakriminalitet? Biomangfoldsloven har en strafferamme på opp til tre års fengsel.
• arbeidsmiljøkriminalitet? Arbeidsmiljøloven har en strafferamme på inntil to års fengsel.
• kunst- og kulturminnekriminalitet? Overtredelse av kulturminneloven kan gi bøter eller fengsel inntil to år. Skade på kulturminner eller kulturmiljøer som har særlig stor nasjonal eller internasjonal betydning (overtredelse av straffeloven § 152 b) kan medføre fengsel inntil seks år.
• subsidiebedrageri? Grovt subsidiebedrageri har en strafferamme på seks år.
• skatte- og avgiftskriminalitet? Grov regnskapsovertredelse straffes med bøter eller fengsel inntil seks år. Grovt skattesvik straffes med bøter eller fengsel inntil seks år.
• bedrageri? Grovt bedrageri har en strafferamme på seks år.
  
  Les mer om de ulike typene økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet her (lenke).

Når man setter i gang graving eller bygging på egen eiendom, må man for det første søke kommunen om tillatelse dersom tiltaket er av et visst omfang. Manglende søknad kan straffes etter plan- og bygningsloven.

Arbeider kan dessuten virke inn på kulturminner som gravhauger, kullgroper, rydningsrøyser og bosettingsplasser. Ødeleggelse av kulturminner straffes etter kulturminneloven, likeledes manglende undersøkelse av om det finnes kulturminner når man setter i gang større arbeider.

Hvis noen skal kunne straffes når en arbeider kommer i klem, faller ned fra et tak eller lignende, vil det kunne bli spørsmål om det er opptrådt uaktsomt – altså i strid med normer for forsvarlig opptreden. Ved brudd på arbeidsmiljøloven som har eller kunne ha medført alvorlig fare for liv eller helse, er det imidlertid et skjerpet aktsomhetskrav til ledelsen. For å unngå straffansvar må de ha opptrådt fullt forsvarlig i enhver henseende. Dette er en streng norm – av hensyn til arbeidernes sikkerhet.

Det er viktig å merke seg at arbeidere som har spilt en rolle i ulykkesforløpet også kan risikere straff for medvirkning til ulykken – selv om saken ellers har vært en stor belastning for dem.

Noen ganger kan en få befatning med falsk eller stjålet kunst. Er man da ikke tilstrekkelig aktsom kan man straffes for uaktsomt heleri. 

En tiltalebeslutning er offentlig etter at den er forkynt for tiltalte, jf. påtaleinstruksen § 22-7. 

Et ikke-vedtatt forelegg er offentlig når det er besluttet at saken skal sendes til retten (forelegget trer i tiltalebeslutningens sted). Et vedtatt forelegg er offentlig den første måneden etter at forelegget er vedtatt.

Se denne figuren (PDF).