Eidsivating lagmannsrett kom i april i år til at ulovlig ulvejakt som ikke er av et slikt omfang at den realistisk sett på sikt kan tenkes å ha en negativ innvirkning på bestandens mulighet til å unngå utryddelse, skal straffes etter naturmangfoldloven med tre års strafferamme. Lagmannsretten viste blant annet til skrankene for offentlig lisensjakt. Høyesterett avviser at lisensjakt skal føre til at straffeloven ikke kommer til anvendelse.
Som utgangspunkt for straffutmålingen viser Høyesterett til "klare føringer fra lovgiver om at domstolene skal idømme tydelige straffereaksjoner". Videre legges det blant annet vekt på alvoret i saken og at ulovlig jakt vanskeliggjør myndighetenes forvaltning av artene. I formildende retning legges det vekt på at det var tale om forsøk på felling, idet ingen ulv ble skutt. For hovedmannen er straffen fellesstraff med en uaktsom felling av ulv og våpenforhold.
Høyesterett mener at alle de domfelte i utgangspunktet skal idømmes fem års tap av jaktrett, men gjør i tråd med ØKOKRIMs påstand fratrekk for to år fordi de domfelte siden pågripelse for to år siden har forholdt seg som om de ikke har hatt jaktrett.
Saken til en femtemann som ble frifunnet i lagmannsretten fordi medvirkning ikke var straffbart etter naturmangfoldloven i 2014, skal opp på ny i Eidsivating lagmannsrett etter at Høyesterett har opphevet frifinnelsen.
Kontaktperson hos ØKOKRIM: Førstestatsadvokat Tarjei Istad, 99 62 49 76