Bedrageri i strafferetten omfatter det å lure til seg verdier man ikke har krav på. Bedragerihandlingene kan være mangeartede, og både aktive handlinger og fortielser kan etter omstendighetene rammes av straffeloven.

Bedragerier kan være rettet mot offentlig så vel som næringslivet og privatpersoner. Bedragerier mot offentlig sektor kjennetegnes gjerne ved at det dreier seg om utnytelse av tillitsbaserte støtteordninger, herunder offentlige trygde- og subsidieordninger. I tillegg kommer skatte- og avgiftsunndragelser. Bedrageri mot private kan deles inn i bedragerier mot privatpersoner eller mot næringsaktører/bedrifter. Det er en utbredt kriminalitetsform som kan ha store konsekvenser for dem som rammes. Flere saker viser at midler som stammer fra bedrageri brukes til å finansiere annen form for kriminalitet, eksempelvis hvitvasking av penger.

Les: Ikke la deg lure - fakturabedragerier (lenke)

Dersom man dater på nett eller får henvendelser fra ukjente personer via sosiale medier, kan man risikere å møte på en bedrager. Vedkommende viser stor interesse for å bli kjent med deg og det kan oppstå romantikk. Du får gjerne tilsendt bilder av personen du har kontakt med, men det kan være tilfeldige bilder som svindleren har funnet på nettet. I noen tilfeller kan du også bli overlatt til en annen person – uten at du merker det – som gjerne får betalt for å fortsette kontakten med deg.

Det som ofte kjennetegner disse bedragerne er at de spiller på følelser, og når det har oppstått tillit kommer kravene om penger. Den som blir utsatt for datingsvindel blir i enkelte tilfeller bedt om å stille sin konto til disposisjon til pengeoverføringer. Slik bistand kan etter omstendighetene være hvitvasking.

Les: ØKOKRIM advarer mot epost-svindel (lenke)

En del av kjærlighetsbedrageriene er investeringsbedragerier der den som bedras – tillegg til å være lurt med en kjærlighetshistorie – også blir lurt med unike investeringsmuligheter, gjerne i den tro at det nye paret kan sikre seg en god fremtid sammen gjennom disse investeringene.

Mange bedragerier gjennomføres i dag ved bruk av internett samt ved hjelp av stråmenn og profesjonelle medhjelpere. Bruk av internett har medført at bedragerier i større grad enn før gjennomføres over landegrensene. Det er ikke uvanlig at bedrageren opererer fra et land, mens fornærmede befinner seg i et annet land, og transaksjonene skjer gjennom et eller flere tredjeland. Etterforsking av slike saker krever derfor internasjonalt samarbeid.

Les: Dette er CEO-bedragerier (lenke)

Bedragerisaker skal i utgangspunktet anmeldes til ditt lokale politidistrikt. Kontaktinformasjon finner du her (lenke)

ÅTTE RÅD FOR Å UNNGÅ Å BLI BEDRATT:

1.Ikke gi fra deg personopplysninger, konto- og kredittkortinformasjon til personer og firmaer som henvender seg til deg per telefon eller e-post.
2.Ikke gi fra deg passord og pinkoder til personer som henvender seg per telefon eller e-post.
3.Sjekk hvorvidt informasjonen som gis er korrekt før du betaler for en vare eller tjeneste. Har du ikke bestilt varen, skal du ikke betale.
4.Ikke still din konto til disposisjon for overføringer fra/til ukjente personer.
5.Vær kritisk til løfter om stor gevinst: det som er for godt til å være sant er gjerne det.
6.Sørg for å ha gode rutiner for fakturabehandling og andre overføringer, særlig i ferietider.
7.Hvis noen prøver å stresse deg, slik at du må ta raske avgjørelser om avtaler og betalinger. Avbryt kontakten.
8.Ta kontakt med ØKOKRIM, politiet eller Finanstilsynet dersom du er usikker på om du er utsatt for bedrageriforsøk.

Les mer om de ulike formene for bedrageri her (lenke)

HAR DU SPØRSMÅL OM BEDRAGERIER?

Ring ØKOKRIM-desken: 23 29 11 00
 E-post: desken.okokrim@politiet.no