NRA 2022 er utarbeidet på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet. Økokrim har utarbeidet risikovurderingen for hvitvasking, mens Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) har utarbeidet risikovurderingen for terrorfinansiering. Ved utarbeidelsen er det innhentet informasjon og vurderinger fra en rekke aktører i politi- og påtalemyndigheten, kontrolletater, tilsyn og privat sektor.
Rapporten gir en samlet nasjonal risikobildet knyttet til hvitvasking og terrorfinansiering.
For hvitvasking er trussel- og risikobildet særlig preges av den økte digitaliseringen vi ser både i økonomien og i samfunnet generelt. Kriminalitet utført ved hjelp av digitale verktøy ventes å øke og generere større utbytte fremover. Samtidig har digitalisering og teknologisk utvikling økt handlingsrommet til kriminelle aktører både hva gjelder primærkriminalitet og hvitvasking.
Digitalisering i kombinasjon med sosial manipulering ser ut til å være en spesielt stor trussel i dagens kriminalitetsbilde og det registreres en økning i bruk av pengemuldyr i hvitvaskingsprosesser. Det er spesielt alvorlig at unge og andre sårbare personer utnyttes.
Digitalisering og et økt antall nye betalingsaktører gir også nye sårbarheter. Både direkte knyttet til at nye digitale tjenester fører til økt bruk av grensekryssende tjenester, og mer indirekte da det er utfordrende med deling av informasjon på tvers av rapporteringspliktige sektorer, for eksempel mellom banker og tredjepartsaktører. En annen overordnet sårbarhet er at mange rapporteringspliktige nå kjøper anti-hvitvaskingsprodukter- og tjenester som hyllevare. Disse er sjeldent tilpasset den aktuelle virksomheten og derfor ikke optimale.
I NRA 2022 vurderes banker, betalingsforetak og agenter for utenlandske betalingsforetak å ha høy risiko for å bli benyttet til hvitvasking av utbytte fra kriminalitet.
Betalingsforetak, advokater og regnskapsførere vurderes å ha høyere risiko enn i forrige NRA. Dette skyldes primært bedre informasjonsgrunnlag.
Bruk av kryptovalutavekslere og miksere trekkes frem som en hvitvaskingsmetode som vurderes å høy risiko og særlig bli benyttet knyttet til digital kriminalitet. Risikoen knyttet til norske tilbydere av vekslings- og oppbevaringstjenester for virtuell valuta vurderes imidlertid ikke å være så høy, da omfanget av kriminelles bruk av norske vekslere er ikke så stort. Norske kriminelle benytter hovedsakelig utenlandske vekslingstjenester.