Jegeren, en mann i 40-årene, skjøt en fjellrev og ble i Gulating lagmannsrett dømt for overtredelse av straffeloven § 240, for «grovt uaktsomt å ha minsket en naturlig bestand av fredede organismer som nasjonalt eller internasjonalt er truet av utryddelse».

Mannen ble dømt til 90 dager ubetinget fengsel. I tillegg ble han fradømt retten til å jakte i tre år og rifle og fjellrev ble inndratt. Et mindretall på to meddommere mente at tiltalte var å bebreide, men at han ikke opptrådte grovt uaktsom. De mente derfor han i stedet skulle domfelles for overtredelse av naturmangfoldloven § 75.

Jegers aktsomhet

Fjellreven hadde gått i en fangstbås som mannen hadde satt opp. Gjennom en luke i båsen, så han at det lå en hvit rev i båsen, men han forklarte at han ikke kunne se reven så godt fordi den lå sammenkrøllet i den ene enden av båsen. Han forklarte videre at han var sikker på at det var en albinorødrev, som han hadde hørt var i området. Han var overbevist om at det ikke fantes fjellrev så langt sør i landet som i Rogaland.

Lagmannsrettens flertall la til grunn at beslutningen om å skyte reven uten sikker identifisering var svært klanderverdig. De la vekt på at fjellreven befant seg i en fangstbås slik at tiltalte hadde god tid og full anledning til å undersøke reven nærmere før han valgte å skyte den. Det at fangstboksen var satt ut nettopp for å fange rødrev skjerper tiltaltes aktsomhetsplikt ytterligere.

Fangstbåsen var plassert i nærheten av tiltaltes bolig. Han kunne i denne situasjonen gått hjem og hentet en lykt for å se reven bedre. Han kunne også ha søkt på internett eller ringt mer erfarne jegere for å danne seg et forsvarlig vurderingsgrunnlag.

Lagmannsrettens flertall finner at det er grunnlag for sterk bebreidelse når tiltalte i denne situasjonen befant seg ved fangstboksen i 20 til 30 minutter før han skjøt reven uten å foreta seg noe for å undersøke reven nærmere. I stedet valgte han heller å bruke denne tiden på å la hunden lukte på området slik at den skulle bli kjent med lukten av levende rev.

Politiadvokat Ida Sletsjøe er fornøyd med lagmannsrettens vurdering av jegerens aktsomhet.

«Når en jeger skyter feil art, skjer det ofte fordi dyret er i bevegelse og jegeren ikke har tid til å gjøre en grundig vurdering. Denne saken er spesiell nettopp fordi tiltalte hadde så god tid, hadde dyret fanget og hadde alle muligheter til å undersøke nærmere».

Jegers plikter

Lagmannsrettens flertall uttalte følgende om jegers plikter:

«Lagmannsrettens flertall bemerker at i utgangspunktet er alle dyr fredet (speilvendingsprinsippet), og jakt er bare tillatt når det følger av lov, jf. naturmangfoldloven § 15 første ledd. Det følger av dette at det stilles krav til jegere om å kunne identifisere de artene de jakter på. Jegere må vite hvilke forvekslingsarter som foreligger og kjennetegnene på forvekslingsartene. Dersom jegeren ikke er i stand til å foreta en sikker identifisering skal jegeren avstå fra å felle dyret. Dette viser at det stilles høye krav til jegerens aktsomhet. Jegeren må skaffe seg et forsvarlig grunnlag for å vurdere hvilken art han står overfor før han velger å skyte. Det har ikke tiltalte gjort i dette tilfellet».

Om lagmannsrettens uttalelse sier politiadvokat Ida Sletsjøe følgende:

«Uttalelsene fra lagmannsretten om jegers plikter er viktige og at det er nærliggende at disse kan få overføringsverdi også i andre saker om ulovlig jakt»".

Tiltalte har anket dommen til Høyesterett.