Plattformene fremstår troverdige. Hittil i år er det registrert tap på litt over åtte millioner kroner. I fjor registrerte Økokrim tap på ca. 200 millioner kroner relatert til investeringsbedrageri. Mange av sakene gjaldt kryptovaluta, enten ved reelt eller fiktivt kjøp.
Bruker sosial manipulasjon
Investeringsbedrageriene har et organisert preg og høy profesjonalitet. Privatpersoner blir rekruttert på ulike måter. En vanlig metode er at de fornærmede selv viser interesse for en markedsføringsannonse på internett og kommer på denne måten i kontakt med bedragerne. En annen gjentagende metode er at bedragerne tar kontakt med potensielle fornærmede via sosiale medier eller datingapper. Her bruker de ofte lang tid, tidvis flere måneder på å etablere tillit. Bedragerne bruker sosial manipulasjon for å få de fornærmede til å overføre høyest mulige beløp.
Kriminelle callingsentre
Bedragerne holder kontakt med fornærmede via callingsentre, lokalisert i ulike land over hele verden. I mange tilfeller blir de fornærmede tildelt det som fremstår som en personlig rådgiver. Denne personen bistår teknisk med å etablere den falske investeringen. Bruk av tjenester som tilbyr fjernstyring av fornærmedes mobil og datamaskin benyttes hyppig. I tillegg må fornærmede ofte signere det som fremstår en investeringskontrakt, samt legitimere seg med pass eller annen gyldig identifikasjon. Sistnevnte gjør at de også kan bli utsatt for ID-tyveri.
Kommer stadig nye krav
Når de falske investeringene er utført, kan disse ofte følges via investeringsplattformens nettportal. Grafene er fiktive og illustrerer ofte det som fremstår som en betydelig gevinst. På denne måten forlokkes enkelte til å investere ytterligere beløp.
Når fornærmede ønsker å realisere sin investering får de ofte beskjed om at de må betale skatt på gevinsten først. I fortsettelsen av dette kommer nye krav så lenge den fornærmede betaler. Til tross for garantier, blir pengene ikke utlevert til fornærmede.
Siste ledd i bedrageriet er at fornærmede gjerne blir oppringt av en person som utgir seg for å kunne bistå med å spore eller tilbakeføre deler av midlene, dersom fornærmede betaler for tjenesten. I realiteten er dette en del av bedrageriet og medfører et ytterligere tap dersom fornærmede betaler.