- Erfaringsmessig vet vi at små og mellomstore bedrifter oftere utsettes for fakturabedragerier om sommeren. Antakeligvis fordi aktørene bak bedrageriene vet at det er færre faste ansatte på jobb og dermed mindre kontroll. Dette kan bidra til at en større andel av slike fakturaer blir betalt uten nærmere undersøkelser, sier ØKOKRIM-sjef Trond Eirik Schea.
Bedrifter kan motta både falske fakturaer, hvor det ikke eksisterer noe produkt eller tjenester, og fakturaer hvor bedriften lures til å godta et dårlig produkt eller en dårlig tjeneste. Før bedrifter mottar slike fakturaer har de ofte blitt kontaktet per telefon eller e-post.
- Selv om beløpet i den enkelte faktura er begrenset, ofte på mellom 1000 og 5000 kroner, så er det viktig å unngå at aktører, som gjerne sender ut fakturaer til et stort antall bedrifter, tjener penger på disse bedrageriene, advarer Schea.
Arbeidsgiverorganisasjonen Virke, som organiserer over 20.000 bedrifter innen tjenestenæringene, har anslått at det samlet sett kan dreie seg om forsøk på fakturabedragerier for to milliarder kroner årlig.
Bedrifter som oppdager at de har blitt utsatt for fakturabedrageri, oppfordres til å vurdere å anmelde forholdet til sitt politidistrikt, for kontaktinformasjon se http://www.politi.no.
Det er kjent at de som er utsatt for økonomisk kriminalitet ikke alltid ønsker å anmelde forholdet til politiet, antakelig dels utfra en antakelse om at forholdet vil bli henlagt.
- Selv om et konkret bedrageri henlegges, kan registreringen av det sett sammen med andre anmeldelser føre til at et større bilde trer fram. Dermed kan saken tas opp på et senere tidspunkt, sier ØKOKRIM-sjef Trond Eirik Schea.
Han oppfordrer bedriftene til ikke å ta for lett på fakturaer som kommer fra ukjente leverandører og kreditorer, og til å bruke de verktøyene som er enkelt tilgjengelig for å unngå bedragerier, blant annet http://www.varslingslisten.no.
Les mer om bedrageri og de ulike formene for bedrageri her.
RÅD TIL BEDRIFTENE:
1. Ikke aksepter et tilbud uten at du er sikker på hva det omfatter
2. Be om å få tilbudet skriftlig
3. Les avtalevilkårene grundig
4. Er selger pågående – vær skeptisk. En del selgere henviser til at sjefen har sagt ja til en avtale, men hadde ikke tid til å sjekke informasjonen fordi han skulle i et møte. Derfor ber selgerne sentralbordet sjekke og signere på avtalen.
5. Send enkel skriftlig reklamasjon til avsender ved urikte ordrebekreftelser, fakturaer, inkassovarsler osv.
6. Ikke betal for å bli kvitt et problem
7. Ikke la deg skremme av ordet "inkasso"
(Kilde: http://www.varslingslisten.no)