Nordmenn og norske bedrifter er attraktive mål for utenlandske bedragere. I sommer har mange mottatt krav i postkassene sine fra en tysk adresse. Forbrukerrådet og politiet har advart mot svindelen, og forhåpentligvis er det få som betaler regningen på 3770 kroner.
Vi går nå inn i høysesongen for fakturabedragerier, der svindlere forsøker å utnytte at det er færre fast ansatte på jobb og mindre kontroll i sommermånedene. Små og mellomstore bedrifter er ofte ofrene, og Virke anslår at det betales ut et par milliarder kroner i året for tjenester og varer som enten ikke eksisterer eller er av elendig kvalitet.
Direktørbedragerier, der personer som utgir seg for å ha en overordnet stilling i et selskap tar kontakt med en underordnet i organisasjonen og manipulerer vedkommende til å foreta urettmessige utbetalinger, er det også grunn til å advare mot i disse tider. Denne typen økonomisk kriminalitet kalles også CEO-bedrageri. En norsk virksomhet ble lurt for en halv milliard kroner for to år siden, og FBI i USA har registrert 15.690 tilfeller av såkalt CEO-svindel med et samlet tap på over 675 millioner dollar, ifølge en rapport fra forrige måned.
Det er vanskelig å anslå det totale omfanget og kostnadene av bedragerier i Norge. I ØKOKRIMs ferske trusselvurdering kan man lese at det anmeldes mer enn ti ganger så mange bedragerier i Sverige og dobbelt så mange i Danmark som her i Norge. I fjor ble det anmeldt vel 20.000 bedragerier i Norge, men ØKOKRIM tror ikke trusselen er mindre her enn i våre naboland. Mørketallene er nok store, og ifølge Politiets innbyggerundersøkelse 2017 anmelder bare 19 prosent av de som er utsatt for nettsvindel forholdet til politiet. Dette begrunnes med manglende straffeforfølgning av de kriminelle og at ofrene uansett anser pengene som tapt.
ØKOKRIM oppfordrer både bedrifter og privatpersoner som oppdager at de er blitt utsatt for bedrageri til å anmelde forholdet til sitt politidistrikt. Selv om et konkret bedrageri henlegges, kan registreringen i kombinasjon med andre anmeldelser gi et større bilde og bidra til at saken tas opp på et senere tidspunkt.
Penger som utbetales, og særlig når midlene overføres til utlandet, er vanskelig å få tilbake. Derfor er kunnskap om bedragerne og metodene deres, samt våkne privatpersoner og bedrifter det viktigste middelet for å stanse urettmessige utbetalinger. Noen enkle råd: Ikke betal for å bli kvitt et problem, ikke la deg skremme av ordet "inkasso", ikke la deg stresse av korte tidsfrister og sjekk om personer og selskaper virkelig er den/de disse utgir seg for å være.
Mer informasjon om hvordan du unngår å bli bedratt og kontaktinformasjon for å få veiledning og råd finner du blant annet på www.nettvett.no og på nettsidene til ØKOKRIM, Forbrukertilsynet og Forbrukerrådet.
God sommer!