Gode resultater fra innsatsen mot koronabedragerier

Under pandemien var det flere som prøvde å utnytte regjeringens støtteordninger. Økokrim satset derfor på å forebygge og avsløre koronabedragerier. Totalt er 18 personer domfelt.

Publisert 01. oktober 2024

Da Norge stengte ned i 2020 innførte regjeringen en rekke støtteordninger for både privatpersoner og bedrifter som ble rammet økonomisk av pandemien. Pandemien var krevende for samfunnet, og støtteordningene skulle være til hjelp under denne krisetiden. Dette utnyttet de kriminelle.

Svindel mot statskassen
Ordningene som ble utviklet under pandemien var viktige i en krisesituasjon. De var også sårbare for svindel og utnytting. Derfor besluttet Økokrim seg for å satse på forebygging og avdekking av slik svindel.

– Vi tok kontakt med etatene som var ansvarlige for ordningene, som NAV, Skatteetaten og Lotteri- og stiftelsestilsynet, for å sette dem i stand til å avdekke svindelforsøk. I tillegg var det viktig å etterforske straffesaker for å skape allmennprevensjon, sier statsadvokat Elisabeth Frankrig i Økokrim.

Økokrim sin satsing mot misbruk av ulike covid-19 støtteordninger har ført til en rekke etterforskinger, rettssaker og domfellelser.

– Støtteordningene var basert på en særlig tillit. Det er viktig at slike overtredelser blir avdekket. Ved kriser er det behov for nødordninger og myndigheter som reagerer raskt. Det er alvorlig når slike støtteordninger utnyttes og viktig at misbruk følges opp, sier Frankrig.

En av støtteordningene som ble innført var NAVs lønnskompensasjonsordning for permitterte arbeidstakere. Ved å sette opp selskap og registrere fiktive ansatte svindlet kriminelle aktører NAV for millionbeløp.

– Trygdebedragerier er alvorlig. Vi har alle et ansvar for våre felles velferdsordninger. Ordningene er til for å støtte personer som trenger dette og skal ikke utnyttes, sier Frankrig.

Økokrim sitt arbeid med disse sakene har skjedd i nært samarbeid med de forvaltningsorganene som har hatt ansvaret for ordningene. I tillegg til NAV gjelder dette særlig Skatteetaten og Lotteritilsynet.

Inndratt millionbeløp
Etterforskingen av bedrageriene har avdekket omfattende nettverk av organisert heleri og hvitvasking. Økokrim har derfor også tatt tak i flere av disse sakene.

– Økokrim prioriterer arbeidet med å straffeforfølge heleri og hvitvasking høyt. Denne kriminaliteten gjør det mulig for kriminelle å kunne bruke utbyttet fra de straffbare forholdene de begår, sier Frankrig.

De domfelte i koronabedrageri-sakene er blitt dømt til inndragning av mottatte penger og til å betale erstatning. Totalt er det blitt inndratt ca. 10,3 millioner kroner i koronabedrageri-sakene som Økokrim har fremstilt for retten.

Flere personer dømt for samme bedragerimodus
Totalt 18 personer er domfelt i Økokrims koronabedrageri-saker. Den strengeste straffen som er idømt er fengsel i 3 år og 9 måneder.

I en av sakene ga Høyesterett et tydelig signal om at misbruk av støtteordninger, som skal avhjelpe konsekvensene av pandemien, må straffes strengt. Høyesterett uttalte;
«På grunn av den store misbruksrisikoen i den ekstraordinære situasjonen samfunnet sto overfor, er jeg kommet til at allmennpreventive hensyn tilsier at misbruket av lønnskompensasjonsordningen må tillegges vekt i skjerpende retning utover det som ellers er vanlig ved misbruk av offentlige støtteordninger».

Lokale politidistrikt har i tillegg ført sine saker for retten, hvor ytterligere personer er dømt for samme bedragerimodus under pandemien.

Kontakt:
Elisabeth Frankrig
Statsadvokat i Økokrim
901 75 883

Relaterte artikler