Retten finner det bevist at domfelte selv har skrevet de falske dokumentene. I dommen legger retten i skjerpende retning vekt på at ”flere av de håndskrifter som var falske gjaldt skrifter som – dersom de hadde vært ekte – ville hatt betydning for kultur- og litteraturhistorien.” Retten uttaler også at ”han fant også på tilforlatelige og troverdige forklaringer som gjorde at han fikk tillit både hos Norli og Nasjonalbiblioteket” og at ”den iver som tiltalte tilsynelatende viste for å få håndskriften i enkelte av dokumentene gransket, kan sees som et eksempel på at han aktivt forsøkte å vinne tillit”.

Dommen gjelder grovt bedrageri av 20 Hamsun- og Ibsendokumenter, blant annet:

· manuskriptfragmenter til ”På gjengrodde stier” av Knut Hamsun

· manuskriptfragmenter til ”John Gabriel Borkman” av Henrik Ibsen

· innmeldingsskjema i NS-hjelpeorganisasjon signert Knut Hamsun

· lommealmanakk fra 1943 med Knut Hamsuns egne notater

· håndskrevne minneord av Knut Hamsun ved Vidkun Quislings død

· to førsteutgaver av Henrik Ibsens ”John Gabriel Borkman” med dedikasjoner til henholdsvis Bjørnstjerne Bjørnson og Edvard Munch

· et brev fra Henrik Ibsen til Knut Hamsun datert 1891 med en påskrift av Knut Hamsun datert 1948

· noen andre brev og hilsener

Når det gjelder manuskriptet til det angivelige nye og ukjente skuespillet av Henrik Ibsen kalt ”Solguden”, uttaler retten ”at det må anses hevet over enhver rimelig tvil at tiltalte også har skrevet de tre sidene til Solguden selv”. Han frifinnes likevel på det punktet fordi det gjenstod så mange begivenheter i salgsprosessen at det ikke kan straffes som forsøk på bedrageri, selv om retten finner at han hadde som forsett å selge det falske dokumentet.

Kontaktperson i ØKOKRIM: politiadvokat Aud Slettemoen, tlf 488 87 972.